Til den tøffe mamman min

 

 

 

 

Så sitter jeg her igjen da, som øverst på pårørende lista og med mobilen klar i hånda til klokken 1600. Meldingene tikker inn, for alle lurer på hvordan det går meg «hu mammo di» Mammaen min som i alles øyne er en superhelt, for hun klarer alt, takler alt. Ligger på sykehuset, under kniven for å fikse på noe vi har null kontroll over. Da blir vi redde alle. 

 

 

For 14 måneder siden fjernet mamma en halv meter av tarmen sin. Hun hadde en cyste, en jævla cyste i hele tarmen, og den ble det kreft i. Jeg har aldri vært så redd før som det jeg var den lille måneden det gikk fra mamma sa ordene «jeg har kreft» til det var ute. Og jeg håpte at det skulle bli mange år til jeg, mine søsken og resten av familien måtte føle på den type redsel igjen. 

 

 

Det gikk et halvt år, og mamma var inne på 6- måneders kontroll, hvor de igjen fant noe. Denne gangen var det heldigvis ikke no kreft, men faren var der. Mamma gikk på sprøyte behandling i ganske mange måneder etterpå for å bli kvitt dritten, og det hjalp, heldigvis. Det gikk et nytt halvår, og vi har egentlig ikke snakka så mye om noe av det som har skjedd, for vi er ikke en familie som snakker så veldig mye om det vonde. Men så skjedde det igjen. 

 

 

Jeg hørte mamma kom å la seg på naborommet midt på natten, hun lagde masse ulke-lyder når hun la seg i sengen, men det tenkte ikke jeg noe over, for det gjør hun alltid. Så jeg la meg bare til å sove igjen. På morgenen, etter at hun hadde fått min bror og fosterbror avgårde på skolen kom hun ned å vekket meg og spurte om ikke jeg kunne kjøre henne til legevakten for hun trodde hun hadde blindtarmbetennelse. 

 

 

Det har jo nå i senere tid vist seg at det ikke var blindtarmbetennelse, men flere cyster som lå på eggstokkene og en annen type klump som lå i livmoren. De klarte ikke å si om det var godarta eller ondarta, så i dag når mamma opererte det ut og fjernet alt ble det sent videre for videre undersøkelser. Så håper jeg av hele mitt hjerte at det ikke var noe mer enn noen cyster. Denne gangen her klarte jeg ikke å vente til klokken 1600 med å ringe sykehuset, for jeg har vært så redd, og er så redd for hva som skjer og om alt går bra. 15.57 ringte jeg opp og håpte på at de skulle svare. Da var mamma akkurat trillet opp til oppvåkningen fra operasjonen, og ingen kunne egentlig fortelle meg så veldig mye. De ringte meg opp igjen nå på kvelden og fortalte litt mer, noe bra, noe ikke like bra, og jeg er enda redd. I morgen får vi vite enda mer for da kommer legen.

 

 

Jeg er så glad for at jeg hele livet har hatt en så sterk, selvsikker og vakker kvinne å se opp til. En som alltid har stått opp for meg når ting har vært vanskelig, og som alltid har hjulpet meg når jeg har trengt det. Jeg er så glad for at jeg fikk akkurat min mamma til mamma. Selv om vi ofte kan ha ganske heftige diskusjoner, men da pleier jeg bare å bruke som argument for min sta-het og evne til å stå opp for meg selv uansett, at det kommer fra de som oppdro meg, mine foreldre. Og jeg kunne ikke bedt om noen bedre mamma og pappa. Mamma har alltid stått på, vært der vi ungene har vært, hun har alltid vært umulig å slippe unna. 

 

 

Heldigvis. Det er ikke før hun ikke er tilstede at jeg skjønner hvor avhengig jeg er av henne. Hun fikser alt, brød i brød skuffen, middag hver dag. Kjøring til og fra, legebesøk og alt sånn smått som man ikke tenker over at må bli gjort før man må gjøre det selv. Mammaen min, som alltid har vært så sterk. Nå er det du som trenger noen å lene deg på, og jeg skal gjøre alt jeg kan for og være her for deg, jeg er så uendelig glad i deg<3

 

fotfeste

 

Hei igjen dere! 

 

Det har skjedd så alt for mye dramatisk de tre siste ukene. Jeg mistet litt kontrollen på alt og ting falt litt sammen. Jeg sov i samme seng som min søster i over en uke på rommet til min lillebror med han i overkøya. Jeg har virkelig innsett hvor viktig der er å ta vare på de jeg har rundt meg. Jeg har i tillegg vært slakk de siste ukene og har ikke klart å komme meg gjennom dagene uten og sove minst en time. Jeg har rett og slett mistet litt fotfeste, og har ikke helt visst hvordan jeg har skullet håndtere noen ting. 

 

Nå har jeg begynt på alt som finnes av vitaminer og kosttilskudd for å bli bedre. I dag sov jeg bare 30 minutter, og klarte helt fint å våkne etter det. Jeg har også fått meg to nye jobber, den ene skal jeg slutte i ganske snart for det var ikke noe for meg. Den andre er som ringevikar på skolen så den skal jeg beholde til jeg flytter her fra. I går begynte jeg på første sesong av jul i blodfjell, og så tre episoder, for jeg klarte ikke dy meg. Jeg er så glad for at jeg ikke vet hvem som er morderen, eller hvem som dør når. For da blir det så sykt spennende. Nå skal jeg klare å holde meg til en episode hver dag da, fra i morgen av. Siden jeg allerede har sett dagens. 

 

Nå skal jeg kjøre meg en tur er planen, gleder meg til å komme i gang igjen her! Vi ses

 

 

livet

Hei dere! 

 

Det har gått noen dager nå ass. Det har skjedd mye, ikke bare her jeg er nå, men hjemme. Ting som har gjort at jeg har satt ting litt mer i perspektiv, skjønt litt hvor skjørt livet er og hvor viktig det er å ta vare på de rundt meg når jeg kan. Jeg har hatt macen på fanget og skrevet på tastaturet flere ganger hver eneste dag siden Mandag, men jeg har ikke klart å formulere setninger, og har egentlig bare valgt at jeg skal gå litt stille, ut av respekt og fordi jeg har trengt litt tid til å få tankene på plass. Himmelen har fått en ny engel, så alt for tidlig<3

 

Hvordan skal jeg fortsette å skrive nå? 

 

Jeg tenker vi bare får ta alt annet som har skjedd i et annet innlegg. Nå har jeg hvert fall vært innom, sagt at jeg lever og fortalt litt hvordan ståa er. Husk å si til de du er glad i at du er det, klem en ekstra gang og aldri legg deg til å sove sint på noen.

 

Live er for kort til å tenke på små bagateller, nyt livet, fullfør planene dine, lev ut drømmene. Ikke råtne på skolebenken eller på arbeidsplassen du ikke liker. Lev i dag som om du ikke får i morgen, og vær glad for i morgen. Ikke heng deg opp i fortiden, ikke stress over fremtiden, lev nå, her og nå. 

 

Reisevei

 

 

Hei dere!

 

Nå sitter jeg på toget på vei til Tønsberg, OG DET ER SNØ! Det hadde vi ikke hjemme, selv om det var 6 minus og jeg måtte ut å skrape bilen før vi kjørte til flyplassen. Nå har jeg fått på litt julemusikk i headsettet,  hører jeg blir nødt til å lage meg en ny spille liste i år, for det var mye dårlig her, haha. Jeg sitter riktig vei i toget, og har faktisk en hel avdeling for meg selv foreløpig. Det er deilig, så kan jeg bre meg ut akkurat så mye jeg vil. Det begynner å rumle litt i magen, så jeg kjenner jeg angrer litt på at jeg ikke tok meg 5 minutter på flyplassen til å kjøpe en burger eller pølse eller no snacks. Men det er bare en time og 20 minutter igjen, så kan jeg hvert fall begynne å tenke på å skaffe meg mat.

 

Det finnes faktisk ingenting som er kjedeligere enn å reise alene. Ikke har man noen å sakke med, ingen som kan passe på sakene mine om jeg må på toalettet og ingen som vekker meg om jeg er i ferd med å sove over stoppet mitt. I tillegg har jeg tidenes dårligste tålmodighet, så de nesten fem timene det tar å komme seg hjemme fra og til Tønsberg blir veldig lange. Kunne ikke noen gitt meg tilbudet om en ordentlig koselig telefonsamtale liksom? Jeg kunne fortalt om snøen, og de kunne sagt hvor sjalu de var på meg som fikk sett den. Neida. Nå kom det noen over meg her, så nå legger jeg ned maccen fra meg. Han sa foresten at jakka mi var fin, nå ble dagen min litt ekstra bra!

 

 

 

helgens planer

 

FREDAG

I dag skal jeg får bakt litt. Om det så bare blir brownie kjeks, så skal det noe godt inn i steikeovnen, og noe enda bedre ut igjen. Jeg sitter nå å spiser squash lasange til frokost, og jeg tror nesten jeg kan si jeg liker det bedre enn taco. Jeg skal strikke mye, og få tatt litt bloggbilder og forhåpentligvis filmet en video. Jeg må pakke til jeg reiser i morgen, også skal jeg rydde litt på rommet mitt. Når rommet mitt blir rotete blir det alltid til at jeg bare sitter å ser på rotet i alt for mange dager, og da blir det bare mer og mer. Og til slutt er det så mye at det tar tid å få rydda opp i det, så da gidder jeg hvert fall ikke gjøre det. 

 

 

 

LØRDAG

Jeg skal stå opp tidlig å kjøre til flyplassen sammen med min søster for jeg skal på besøk i Tønsberg ish. Flyet går 0955, også landet det 1055. Da skal jeg løpe til toget, i håp om at jeg rekker 1113 toget, viss ikke må jeg vente til 1223, og det blir kjipt, jeg har lastet ned 7 episoder av 5 forskjellige podcaster så jeg er reddet uansett. Om alt klaffer og jeg rekker 1113 toget, er jeg fremme i Tønsberg 1250. Da skal vi sikkert ut å spise lunsj, eller så drar vi rett hjem og steker oss en pizza, for jeg er nok sulten. Resten av dagen har vi ingen planer, bare slappe av, gå litt tur om det ikke er for kaldt, se en god film og spise mat. Handle litt, for jeg trenger cola uten i kjøleskapet, haha. 

 

 

 

SØNDAG 

Enten må loverboyen min på jobb, og jeg skal henge med en venninne jeg fikk når jeg var i Tønsberg sist, eller så skal vi være hjemme og kose oss. Se på film, spise godis. Kanskje vi tar å inviterer noen over på middag, men vi får se hvordan det går på jobben hans og slikt. Jeg prøvde å sende snap til gutten for å spørre om han hadde noen planer, men han er opptatt på jobben for øyeblikket så jeg får ikke noe svar, haha. 

 

 

 

EN LISTE OVER DAGEN I DAG

 

 

 

Humør
Det har i hovedsak vært bra. Men så blir jeg så innmari irritert når jeg hoster at det ødelegger litt hver gang det skjer. Men jeg har kost meg i eget selskap i dag, jeg har dusjet, spist god mat og litt godteri. Jeg sov til klokken var litt over 10 i dag, jeg skal bli flinkere å våkne tidlig fra neste uke av. Men nå sover jeg så lite på natten at jeg skrur av alle alarmer litt i halvsøvne, egentlig like så greit for da slipper jeg å jobbe så hardt med og holde meg våken på dagen.

 

Tanke
Jeg begynner å bli klar for å dele fortiden min på bloggen, litt for min egen del men også fordi jeg vet at den kan hjelpe andre. Jeg har fortalt en del til mange, og vet at det har hjulpet flere av de unge jentene jeg har sagt det til før. Psykologen jeg gikk til i fjor og jeg snakket mye om at det var det som kunne vært det riktige for meg, så nå må jeg bare finne ut hvordan jeg skal gjøre det!

 

Bekymring
Jeg er ikke hjemme på farsdag dette året. Men hvilke 21-åringer er? Pappa sin gave har jeg laget, og jeg er rimelig sikker på at han kommer til å bli glad for den. Og jeg vet han kommer til å få brukt den, i en begrenset periode, ettersom at det krever meg for å utføre. Familien min er veldig viktig for meg, og jeg er veldig familiekjær. Men nå kjenner jeg at jeg trenger en liten pause fra alt, haha. Da passer det perfekt at jeg kan fly over fjellet og slappe av.

 

Hva jeg gleder meg til
Jeg bestilte meg tur til Tønsberg i helgen. Jeg skulle jo egentlig få besøk her hjemme hos meg i helgen, men siden det er meldt snø der borte og gutten må brøyte ble vi heller enige om at jeg skulle komme en liten tur over til han. Så jeg drar dit fra Lørdag- Onsdag. Jeg skal ha med ull, fleece og stikke gensere for der er det minusgrader.

 

Det som har sjokkert meg
Jeg har sett på mellom oss i dag, og har gitt utroskap et par tanker må jeg innrømme. Ikke standar utroskap, men den som ikke er fysisk. Den hvor man chatter upassende og sender upassende bilder. Jeg har i et tidligere forhold blitt utsatt for utroskap og litt slikt, så jeg har jobbet hardt med å stole på han jeg er sammen med nå litt på grunn av dette. Det er blitt så vanlig å utsette partneren sin for soslialemedier-utroskap. Jeg ser hvert fall på det som utroskap.

 

Melding
Den eneste meldingen jeg har fått på sms i dag er fra kitchn, det er supertilbud for medlemer. Tanken har vel slått meg et par ganger at kanskje jeg skal melde meg ut, eneste gangen jeg har brukt tilbudene de sender ut er på bursdagen min. Da fikk jeg en pose med kaffe som jeg gav til farmor, for den kom jeg aldri til å drikke selv. Haha

 

i november skal jeg

 

 

1.Kjæresten min kommer forhåpentligvis på besøk, men det ser ut som at det blir snø hjemme hos han, og da må han bli hjemme å jobbe.. Vi driver å jobbe med en plan for og forhåpentligvis få møttes i helgen uansett. Nå er det snart en måned siden vi så hverandre sist, og det synes jeg helt ærlig er en måned for lenge. Heldigvis er det ikke lenge til jeg drar over til han, for jeg savner han veldig. 

 

2.Jeg skal bli frisk, slutta å hoste og ikke måtte snufse så mye som jeg gjør nå, haha. Denne hosten går ut over alt, volleyball, treningen og ikke minst søvnen. Jeg har ikke sovet gjennom natten uten å våkne tre-fira ganger på to uker. Hostesaften står på nattbordet og jeg legger meg med strepsils i kjaken, men ingenting hjelper foreløpig. 

 

3.Jeg skal få ryddet rommet mitt skikkelig, dette sier jeg hver måned. Jeg rydder alltid, men så går det en uke også er gulvet fult av klær også bare kommer det en hel haug av rot. 

 

4.Kjøpt og få laget hvert fall 60% av julegavene som skal gis i år. Jeg har en del igjen, men det skal fikses, og alle skal bli fornøyde i år, som i fjor. Jeg satser på at jeg slipper å stresse 22. Desember med de siste 40%

 

5.Jeg skal til Tønsberg i slutten av måneden for da blir min loverboy 22. Litt bursdagsgaven hans har vært ferdig siden juli, men det er enda en del som står igjen. Jeg skulle ønske jeg kunne gi han hele verden, for det er det han fortjener. Men han får nøye seg med det jeg har fikset, og skal fikse. 

 

6.Jeg skal fortsette med PT-timene mine. Jeg har hatt min første, og jobbet inn teknikk. Men jeg har ikke fått trent noe etter det. Jeg må bite tennene sammen å komme skikkelig igang snart ass. 

 

7.Blogge mye og bra. Og forhåpentligvis få laget noen youtubevideoer også. 

 

8.Registrere meg på nytt treningssenter og si ifra om at jeg melder meg ut fra et annet. Nå har jeg betalt for et medlemskap jeg ikke har brukt på tre måneder. 

 

9.Bake! Jeg skal bli god på å bake, slik at jeg kan imponere med bollene mine i fremtiden. Kaker, brød, boller og kjeks. De er heldige de som bor med meg den kommende måneden, neida. 

 

 

Ambisiøse planer

Hei dere! 

Det er under to måneder igjen av 2019, og jeg har så mye jeg hadde tenkt å utrette dette året som jeg er redd jeg må utsette til 2020 for det er for lite tid igjen av året. Jeg sa til mamma i Desember i fjor at jeg skulle strikke et nytt plagg hver måned, hun fortalt meg at det var litt ambisiøst, og gjett hva! Dama hadde rett. Jeg har begynt på mye, lagt det fra meg og starte på noe nytt. Det er snart på tide at jeg lærer meg å fullføre ting jeg begynner på uten å legge det fra meg. Jeg har fire uferdige strikkegensere som enten enda er på pinnene eller så ligger de bretta i skuffen med masse løse tråer. Neste år skal jeg sette meg ordentlige planer og jobbe hardt for å fullføre hvert eneste et av de.

 

I dag har jeg lagt en plan om at jeg enten skal bake vanilje boller, eller kjeks med sjokolade. Jeg har akkurat vært hos tannlegen og fikset en fylling, så jeg burde vel egentlig holde meg borte fra sukker. Viljestyrken er dessverre ikke så stek når det kommer til vanilje, hvert fall ikke nå når jeg har hatt lyst på det i flere dager. Et par boller bør vel gå fint, jeg prøver hvert fall å overtale meg selv om det.

 

 

(annonselenker) Bukse HER   //   T-skjorte HER   //   Sko HER

 

Vi ses, xoxo

 

På vei hjem til meg

 

 

 

 

1 – HER      2 – HER     3 – HER     4 – HER

 

Jeg har bestilt med meg hjem 4 topper fra zalando, som alle var på salg! Jeg kjøper veldig lite klær og når jeg gjør det er det alltid på salg med mindre det er noe jeg virkelig trenger. Nå har det vært litt mangel på pene overdeler i skapet mitt, så jeg fant meg noen billige og fine topper som fungerer til både hjemmekos og til de få gangene jeg skal ut å møte folk. Jeg pleier bare å kjøre svart bukse og enkle topper samme hva jeg gjør og hvor jeg skal. En sjelden gang piffer jeg kanskje litt opp å har på en blå dongeri bukse eller en brun bukse som ligger i bukse skuffen.

 

 

5 ting jeg har på hjertet

 

 

 

 

.. Fy faen hvor uforskamma noen av de utenlandske tiggerene er! Jeg gikk forbi en i går når jeg skulle gå fra kaien i Haugesund og opp til bilen, også krysser jeg over gata rett før jeg kommer til en som spiller fløyte for å slippe og føle på dårlig samvittighet når ikke gir han noe. For jeg har ikke kontanter på meg. Også romer han etter meg, på engelsk “Uforskamma nordmann, kom tilbake å vi respekt!” Da kjente jeg at jeg ble forbanna.

 

 

.. Jeg forstår ikke helt hvorfor det er så big deal om vi sier mandarin eller klementin. Begge er orange, begge smaker godt. Men uansett! Jeg gleder meg i hel til de ordentlig faste klementinene med god smak kommer i butikkene. Jeg skal vente litt til før jeg åpner min første da, slik at jeg forhåpentligvis klarer å spare på den lille julestemningen jeg forhåpentligvis får til nærmere Desember.

 

 

.. Nå har jeg hatt en grusom tørrhoste i over en uke og nå når den endelig begynner å slippe taket, begynner jeg og bli hes. Nå starter jeg sikkert på en ny uke med slimhoste. Æsj, beklager. Jeg hater ordet slim, og egentlig alt som har med slim å gjøre. Men det måtte skrives, og jeg klarer ikke finne noen annen måte å skrive det på. Jeg var på apoteket med mamma i går og kjøpte hostesaft, og jeg må innrømme at det er noe av det værste jeg har vært borti i hele mitt liv.

 

 

.. Endelig tørr jeg å stå på hendene inntil veggen! Jeg gjorde det for første gang på vorsj i går, og det må sies at det så ganske bra ut. Jeg er tidenes kontrollfrik, både når det kommer til menneskene rundt meg og meg selv. Når jeg tidligere har prøvd å stå på hendene har jeg ikke kommet meg opp, for jeg er så redd for å miste all kontroll når jeg er opp ned. Det gjør jeg jo for så vidt også da, haha, men i går bare sparka jeg meg opp og der sto jeg. Jeg sendte bildet til PTen min med en gang etterpå, for så stolt var jeg. Herlighet ass! Jeg er altså så stolt, du aner ikke.

 

 

.. Jeg skal bli flinkere å blogge ærlig. Ikke late som jeg har det bra når jeg har det dritt og aldri forme det perfekte livet alle leter etter. Gjør dere klar for en berg og dal bane av følelser, dype tekster og masse bilder!

 

 

xoxo