Jeg ligger i sengen og skal snart komme meg ut av dyna, inn på badet og kle meg. Så skal jeg og mamma kjøre en tur på sykehuset, for der skal jeg. Jeg vet det ikke er noe galt, det er bare en oppfølgings time, siden jeg mangler så mye av det viktige i blodet som de ikke finner ut av hva er årsaken til, så jeg gruer meg ikke!
Men, jeg vil ha flere blogger i “blogger du følger” på bogsoften min. Så kommenter bloggen din under og gjerne følg meg, så følger jeg deg og legger igjen en kommentar på bloggen din!
Jeg hadde tenkt til å våkne super tidlig i dag, slik at jeg hadde tid til å slappe litt av etter at jeg hadde kledd meg og sminket meg, men det gikk ikke helt etter planen. Jeg hadde god tid i dag morges for all del, i hvert fall i forhold til hva jeg vanligvis har. Jeg hadde til og med fem minutter til å spise frokost. Et pizza stykke fra en pizza noen ikke spiste opp i går. Jeg varmet den i mikron, pizza må være noe av det beste man kan spise til frokost.
Jeg ruslet ut gjennom dørene, med vinterjakka godt pakka rundt meg, hetta va på, og refleksene skinte på både armene mine, og bena mine. Jeg har 4 klaffe reflekser i jakke lommen nå om vinteren, og en refleks som henger ut fra sekken min. For klokken syv om morgenen, da er det faktisk så mørkt ute at jeg ikke ser hvor jeg går om jeg ikke har lommelykt.
Jeg kom meg til bussen med god tid, jeg kunne til og med somle nedover veien. Jeg ringte Eirik, og fikk snakket litt med han, noe jeg gjør hver morgen, for jeg tørr ikke gå alene ned den mørke veien i skogen. Jeg håper virkelig kommunen snart sier de kan få opp en lyktestolpe der, for jeg er mørk redd, og de lange meterne på veien gjennom skogen, er helt forferdige. Men jeg overlever hver gang, bank i bordet. Nå er det lyst ute, og jeg sitter på skolen, vi har nettopp startet på et nytt prosjekt og skal jobbe med journalistikk de tre neste ukene. Dette tror jeg kan blir moro!
Etter et par dagers fravær er jeg forhåpentligvis tilbake. Jeg har ikke hatt noe spennende og blogge om og har gått i joggebukse de to siste dagene, så antrekket har ikke vært noe å dele heller. Derfor valgte jeg og ikke blogge enn å kjede dere med et bilders innlegg med 5 linjer tekst, haha! Jeg har jobbet litt med hvilke innlegg jeg skal dele frem over og kom frem til at det kunne vært kult og hatt en uke hvor jeg deler livet mitt, ikke bare litt, men nesten alt. Jeg har egentlig kameraet med meg over alt samme hvor og hva jeg skal, men det er ikke alltid jeg er så flink til å bruke det.
Mine dårlige hår dager, hvordan jeg ser ut klokken 6 om morgingen, hva jeg har på meg, hvilken sminke jeg har på, hva jeg spiser og hvem jeg er med. Hva jeg har brukt penger på og muligens en vlogg, hvem vet. Jeg har aldri sett noen gjøre dette før, og tenkte vel egentlig at det kunne blitt litt kult. Utfordre meg selv litt, også får dere blir litt bedre kjent med meg. Det kan hende det blir noen mobilinnlegg neste uke om jeg faktisk skal klare å dele det meste. Kom gjerne med ideer til hva mer jeg kan skrive om!:-)
Heihei! Her har det regnet i så å si hele dag. Jeg ble våt når jeg gikk til bussen, jeg ble våt når jeg byttet buss og jeg ble våt når jeg gikk hjem fra bussen. Jeg kom hjem sammen med Eirik i dag, og vi gikk rett ned og leste litt lekser. Så skiftet jeg genser, og vi gikk ut i det flotte høstværet å tok litt bilder. Kaldt, men fint. Og opplett, null regn i siktet, ah! Jeg har på meg så mye klær om morgen nå, for ikke å fryse. En genser, en jakke og enda en jakke. Når bare snøen kommer nå, og jeg kan gå med enda mer klær, jeg kjenner jeg gleder meg!
Vi spiste fleskepannekaker med potet, smør og bacon til middag i dag. Jeg var aldri noe glad i dette når jeg var liten, men nå smaker det faktisk veldig godt. Jeg var egentlig ikke noe kresen når det gjelder mat veien når jeg var liten, men det jeg ikke likte, det likte jeg ikke og spiste det aldri. Jeg hadde aldri smakt rømme på taco for eksempel, men etter at jeg prøvde det første gang, har jeg ikke spist taco uten. Jeg spiste bare butikk bolle om jeg var på besøk hos bestevenninnen min og vi fikk tilbud om å få en, da turte jeg ikke si nei, men kjøpe bolle, det er noe av det ekleste jeg kan spise. Men, mat er mat, og det meste som finnes av mat er god mat.
De siste dagene har jeg brukt på skole, for det meste. I morgen har vi innlevering, og jeg har måttet jobbe skikkelig for å bli ferdig. Derfor har bloggen desverre blitt nedprioritert, men, I’m back! Vi snakkes fine dere♥
Ukens høydepunkt: Gårsdagens konsert med Eirik og klassen hans. Det var faktisk super bra. Jeg visste de var flinke, men de overgikk seg selv hele gjengen, WOW!
Ukens motivasjon: Ungdomsbedriften vår på skolen er offisielt oppe å går. Vi fikk mail i dag om at den er registret, så nå har jeg fått my jobb. Vi har jobbet superhardt på skolen, så det er godt å vite at det lønnet seg. Jeg hadde ikke trodd noe annet enn at den skulle bli godkjent, men godt er det uansett.
Ukens sang: ABC av Cody Simpson. Jeg var på konsert med han og fikk høre litt av sangen før den var ferdig. Det er en skikkelig god sang.
Ukens kjiping: Hm, jeg har vell ikke hatt noe kjipt som har skjedd denne uken. Annet enn at det er så veldig kaldt om morgenene. Men en god og varm vinterjakke gjør susen.
Ukens beste bilde:
Ukens tanke: Jeg har faktisk vurdert om jeg skal begynne å sette meg litt inn i hva det jeg spiser inneholder. Jeg skal prøve så godt jeg kan og ikke selv kjøpe mat med palmeolje i. Etter at jeg har hørt så mye om hva som skjer med regnskogen og hva som kommer til å skje, har jeg bare åpnet øynene liksom. Selv om jeg bare er en person, blir det en person mindre å produsere å produsere palmeolje til.
Ukens latter: Jeg var ute å lære kjørte med mamma sist søndag, og skulle kjøre gjennom en rundkjøring. Jeg har vikeplikt fra venstre, og måtte derfor stoppe for bilden som kom. Men den skulle svinge ned veien før han kom til meg, han bare lot var å blinke. Så jeg kunne bare kjøre. Men ikke-Søren om jeg fikk start på bilen igjen. Og kvelte den ikke mindre enn 5 ganger, og bilene kom bak.. Jeg måtte til og med utav bilen og la mamma kjøre.
I går kveld tok jeg turen til KM-huset i haugesund for å høre på konserten klassen til Eirik hadde disket sammen. Og herremin hvor bra det var! Det startet med frysninger på både armene og i ansiktene. Og sluttet med en energiboom og råkul band-musikk. Bass, gitar, vokal, trommer, saksofon og piano/keyboard ish. Jeg er suuper stolt over den flinke kjæresten min, som smashet opp med hoftevrikking, nakke-digging og råkul musikk!
Etter 5 dager med skole, vekkerklokke og busskjøring er det endelig helg! Fredag er en min favoritt dag i uken rett etter Lørdag. Jeg fikk sove helt til 8 i dag, for skolen startet med to fritimer, og mamma sa i går hun kunne kjøre meg på skolen, yes! Vi hadde ungodmsbedrift og media i dag, så dagen var ikke noe tung heller. Ah, fine Fredag ♥
For en fin dag dette har vært så langt! Når jeg gikk ut døren hjemme fra i dag tidlig trodde jeg det skulle være kaldt og grått hele dagen. Men solen kom, og været ble varmt nok til at jakken kunne bli igjen i klasserommet når jeg og Pernille gikk ut for å prøvefilme til introen vår. Og tok litt antrekks bilder, hi-hi. Jeg tok meg en powen nap på bussen i dag og er veldig takknemlig for at jakken jeg bruker er så stor at når jeg tar på hetta dekker den ansiktet mitt. Jeg kom hjem til min helt egen pizza, som bare hadde tre minutter igjen i ovnen, og heldigvis, for jeg var sulten. Jeg spiste bare halvparten og plutselig var resten borte også. Har du hatt en fin dag så langt?
” “Jeg har mulighet til å nå øverste hylle uten å stå på tå og uten og hoppe. Jeg kan gå med designer klær jeg ikke har betalt for selv, og vise verden at høye jenter, de kan. Jeg har muligheten til å oppnå ting. Ting lave mennesker må kjempe enda hardere for å klare.” Ikke akkurat veldig hyggelig å høre for lave folk som har komplekser for høyden sin? Du gjør jo akkurat det samme mot andre da. Jeg har nå alltid hørt hvor positiv det er med høye kvinner, at gutter/menn vil ha lange kvinner med store pupper osv. Som lav har jeg fått mange kommentarer selv, og synes ikke det var hyggelig å lese det du skrev der. “
Denne kommentaren lå i kommentarfeltet mitt i går, helt greit, men jeg har likevel bestemt meg for å forklare alle sammen hva jeg mente med det ene avsnittet. Alle avsnittene fra innlegge hvor jeg skriver om høyden min har en bakgrunn. Har du ikke lest innlegget finner du det HER.
Okei, så innlegget handler om at jeg har fått nok av at folk skal kommentere høyden min. Det er jeg som skriver det, og ingen andre. Jeg ville vise til alle de menneskene som har gitt meg kallenavn og snakket nedlatende til meg gjennom alle disse årene, at jeg kan gjøre store ting. Jeg skrev ikke at lave folk ikke kunne gjøre det samme. Bare at de måtte jobbe litt ekstra for det. For det er faktisk helt sant.
Jeg når opp til den øverste hyllen i godteri skapet uten at noen må løfte meg eller jeg må frem med krakken. Men, jeg må i noen tilfeller bøye meg for å komme under ting, og må lenger ned på gulvet for å hente noe i den nederste skuffen. Jeg har flere ganger dunket hode mitt i stolpen når jeg skal reise meg fra bussete og har ikke alltid god nok plass til bena mine.
Hele poenget med hele innlegget var at alle, samme hvor høye eller lave de er, skal kunne kjenne seg igjen i det. Og det har jeg klart. Jeg har fler ti-talls positive kommentarer i kommentarfeltet, og de er ikke bare fra høye mennesker. En jente på 1.50 skrev hun forsto meg, og kjente seg igjen i det jeg skrev. “Oppdrag fullført” Jeg er stolt over at jeg i det hele tatt turete å skrive innlegget, fordi det er et så nært tema. Ikke bare for meg, men for så utrolig mange andre. Jeg har hele livet fått kommentarer på høyden min, og fikk det senest i går. “Du trenger ikke spise mer, du er jo allerede høyere enn meg, nei da, tulla. Heheheh.” Jeg lo med, fordi det var jo bare ment som morsomt. Men for meg, og alle andre som enten er “for høye” eller “for lave” er det faktisk ikke morsomt lenger.
Jeg er ikke ening i at det var lite hyggelig skrevet, for det var det ikke! Jeg ser hva “anonym” mener, men dette er fra mitt synspunkt. Og jeg forstår at det kan virke litt krengende og slik, men jeg føler oppsummeringen gjør det godt igjen. Vi lever i en verden hvor lave gutter og høye jenter er helt feil. Det skal helst være lave jenter og høye gutter. Det var dette jeg mente med det avsnittet.
