Mine beste tips for å unngå vinterdepresjonen

 

 

Heng opp lys utenfor vinduet. Selv har jeg en lys lenke på ti meter med farget lys som jeg snart skal henge opp igjen rundt vinduene mine på rommet. Det hjelper veldig på når man kommer inn på rommet og har hatt gardinene oppe hele dagen, klokka har bikket 18 så det er blitt mørkt. Også lyser rommet opp på grunn av lysene utenfor, det er jo nesten som om solen lyser inn! Bare i blått, grønt og rødt. Ikke er det så dyrt med disse lenkene heller, min er fra rusta og kosta ikke mer enn 100 kroner, tror jeg.
HER finner du min!

 

Levende lys. Ingenting er bedre enn å tenne kanel duftlys, drikke kakao og pakke seg inn i et pledd når det er mørkt ute.

 

Velg de lyse klærne i garderoben. Har du ingen? Ta deg en tur på tise og se om du finner noe fint! Det er så mange som selger sommerklærne sine nå, for å fylle på med vinterklær. Finn deg en lys hettegenser, eller en fin bukse, og bruk det på de dagene du føler deg litt ekstra kjip. Jeg har kjøpt meg en hvit genser som jeg klarte å glemme i Tønsberg når jeg var der sist, heldigvis er det bare en måned til neste gang jeg skal over så jeg kan ta den med meg hjem igjen.

 

Skriv en liste over det positive med at det blir mørkere ute. Sliter du med å finne noen? Google det, det er helt sykt hvor mye man kan finne bare ved å bruke de riktige søkeordene. Lag et notat på mobilen og skriv ned etterhvert som du kommer på eller opplever positive ting, ta opp notatet hver gang ting er dritt for å lyse litt opp på humøret.

 

Finn deg en aktivitet å drive med. Selv begynte jeg med volleyball i fjor vinter, og det hjalp meg virkelig! Strikk deg en genser, sy deg en kjole, begynn å tren, blogg eller ta opp en hobby du savner. Les en bok, skriv en bok, lag mat planer. Finn noe som tar oppmerksomheten din bort fra depresjonen og over på noe positivt som gir deg energi!

 

Reis på ferie. Den trenger ikke være noe dyr, 200 kroner for fly til polen. Eller 3500 kroner for en hopp på tur til Granca. Er du heldig finner du en tur til Egypt for 1500, og får nyte solen for en billig penge. Litt brunfarge, plussgrader og billig mat. Kjenner det kribler i reisefoten, ahh.

 

Helgens planer

 

 

 

Fredag:

09.30 – første tannlegetime for å fikse et hull, kanskje to, men det tørr jeg ikke si høyt. Det finners virkelig ingenting verre enn tannlegen.

11.00 – andre tannlegetime for å sette på strengen bak på tennene mine igjen. Jeg har allerede vært der to ganger denne uka, alle gode ting er tre:-)) Aldri mer tannlege etter dette håper jeg

13.00 – krysser fingrene for at jeg kommer meg en tur på trening å får løpt litt og løftet noe vekter

18.30 – skal spille og servere på jubileumsfest

 

 

Lørdag:

15.00 – Jeg skal til byen med noen venninner å spise mat, jeg har stemt for Egon for jeg har så lyst på noe godt kjøtt med fries. Jeg er redd jeg ender opp med nachos, har gått på den smellen et par ganger å bestilt nachos når jeg ikke vet hva annet jeg skal ha. De er ofte så tørre at det aldri blir spist opp

17.00 – Vi skal på ishockey kamp, ikke vet jeg hvem som spiller eller hvem jeg skal heie på. Men der tror jeg Sandra har kontroll, der hun jubler, jubler jeg. Der hun gråter, gråter jeg. Tror den planen er ganske safe

20.00 – SKAL VI DANSE! Ah, det beste med lørdagen, uten tvil.

 

 

Søndag:

08.00 – Vi kjører hjemme fra for å hente en gjeng volleyball gutter for å spille kamper på Husnes. Krysser fingrene for seier

17.00 ish – Kjører vi forhåpentligvis hjem igjen, haha! Det holder i masse vis med 9 timer i hallen

 

Bare gjør det

 

I går klarte jeg endelig å manne meg opp til å svare PT´n min på mail. Fikk mail på Torsdag og fikk beskjed om å introdusere meg og fortelle litt om hva jeg ser for meg at jeg trenger hjelp til. Først så tenkte jeg at jeg “svarer i morgen,” også tenkte jeg at hun sikkert hadde helg og da var det ikke noe vits for meg å svare før på mandag. Så i går bet jeg tennene sammen og fortalte den fremtidige PTen min hva jeg så for meg, og i morgen har jeg fått min første time!

Det skal bli så gøy å begynne med crossfit, jeg har vært litt borti det før for noen år siden, men har holdt meg til vanlig styrketrening den siste tiden. Ikke at jeg har trent så veldig mye de siste månedene, jeg har vell ikke satt mine ben inne på treningssenteret siden starten på september. Nå skal jeg skjerpe meg, og prøve å få trent hvert fall fire ganger i uken, om jeg klarer øker jeg det til 5. Treningsmotivasjonen skal letes frem, også skal jeg lage treningsplaner for hver og en uke. Sette meg ned hver søndag og planlegge uken som kommer, det tror jeg kan bli ganske greit egentlig!

Gira på litt treningsprogram på bloggen i fremtiden?

 

UKEN SOM GIKK

 

Det tar litt tid å komme inn i den gode blogg rutinen igjen kjenner jeg ass, men jeg skal klare det! Denne uken skal brukes på å planlegge litt, fikse litt og arbeide beinhardt med bloggen. Her er innlegget som først skulle kommet i går, men som jeg ikke rakk å skrive. Og som da senere skulle komme for fire timer siden, men nå dere, klarte jeg endelig å sette meg ned å skrive ferdig.

 

AKKURAT NÅ:

Sitter jeg i sofaen sammen med brødrene mine, disney channel står på tv´n og jeg kjenner jeg kunne ikke vært mer lei av Lady bug og kaptein noar. Vi skal snart ut til Sveio for å øve til fredag, da skal vi spille på en jubileumsfest og servere middag. Jeg var nettopp ute en tur å tok litt bilder, jeg har plukket opp en lur lifehack på bloggen til Sofie Nilsen. Ha på jakke på noen av bildene og ta den av på noen, da har man plutselig bilder til to innlegg, deilig!

 

 

UKENS HØYDEPUNKT:

Her må jeg tenkte hardt, jeg har så dårlig korttidshukommelse at jeg klarer faktisk nesten ikke komme på hva jeg gjorde sist uke, haha. Men volleyballkampen jeg var å så på på søndag var ganske bra, og lage jeg heiet på vant, så da kunne det ikke vært bedre!

 

UKENS KJIPING:

Jeg har hull i en tann, noe som er helt grusomt vondt. Heldigvis skal jeg til tannlegen denne uken for å fikse det, selv om jeg gruer meg noe veldig til det. Jeg får bare overbevise meg selv om at samme hvor vondt det er de minuttene jeg ligger i tannlegestolen, så blir det bedre etter at tannlegen er ferdig inni munnen min. Tror faktisk det er genene mine som gjør at jeg har svake tenner, for jeg vet at flere i familien min sliter med det samme

 

UKENS TANKE:

Vi har under tre måneder igjen av 2019, og når 2020 kommer er det ikke bare et nytt år, men et nytt ti-år. Det er det ti-året hvor de fleste av oss skal gifte oss, få våre første barn, begynne å jobbe i jobbene vi skal ha resten av livet. Altså, hvor sykt er ikke det?

 

UKENS CRAVING:

Toffifee! Jeg gikk fra å tro jeg ikke likte de, til å ikke klare å få nok. Var innom på extraen i sentrum tidligere i dag, men de hadde toffife, så jeg skal innom de andre butikkene i nærheten i morgen for å forhåpentligvis finne meg en eske! Er kanskje ikke så lurt av meg å kjøpe det nå med tanke på hullet i tanna mi.. men det får gå!

 

 

 

helgens planer

 

Fredag 

 

– Vaske dag i et av husene rundt svingen her, jeg og søsteren min vasker der annen hver uke. Egentlig en veldig grei jobb, tips from me –

– 4H skal ha høst fest, pizza, underholdning og godt selskap –

 

 

Lørdag

 

– Jeg skal rydde rommet mitt. Pakke ut fra Tønsberg, rydde i klærne mine og få ordentlig orden –

– Jeg skal henge med han jeg er støttekontakt på hele dagen, vi skal mekke litt sløyd ting, strikke og kose oss –

– Lørdagens høydepunkt, skal vi danse –

 

 

Søndag

– Det blir en rolig søndag velger jeg å tro –

– Skal en tur til Karmøy for å se noen elitelag i volleyball spille kamp, det blir spennende! Håper flere fra laget skal være med, så blir vi en liten heiagjeng –

– Jeg skal prøve meg på Open, en crossfit konkurranse ish, haha. Jeg går ikke inn med noen høye mål, annet enn at jeg skal gjøre mitt beste og svette hvert fall litt –

 

 

Når jeg begynte å skrive i sta trodde jeg at jeg hadde flere planer i helgen enn det jeg har, haha. Det er vel egentlig bare å innse at livet mitt ikke er så interessant som jeg av og til tror det er. Det skal uansett bli en deilig helg da, litt jobb, litt rydding og forhåpentligvis litt moro.

Mine planer for oktober

Det har tatt meg 17 dager, men vi er i oktober dere! Jeg er nok en av dem med de dølleste oktoberplanene, ingen halloweenparty, ingen syden turer, ingen eksamener å lese til. Jeg jobber enda med å finne ut hva jeg vil i livet. Men vi tar å hopper 17 dager tilbake i tid, og later som at oktober akkurat har startet. Jeg kan bare si med en gang, at ikke alt har gått helt etter planen, heldigvis har jeg enda noen uker til å gjøre det godt igjen.

Jeg skal en tur til Tønsberg og besøke 🖤. Det begynner å bli en stund siden jeg var der sist, en og en halv måned tror jeg faktisk. Han har vært her en tur i mellomtiden, men bare i en lang helg. Synes det er så lenge å gå tre uker uten hverandre, jeg gleder meg til han ikke lenger skal slippe meg av på togstasjonen og vi må si “snakkes og tre-fire uker da”

 

Jeg skal melde meg inn på crossfit verftet i Haugesund. Det skal bli såå gøy å endelig komme ordentlig i gang med treningen igjen. Jeg skal fikse meg et par pt timer også, slik at jeg kan få hjelp til å spisse målene mine og finne øvelser som gjør at jeg når de uten så mange omveier.

 

Volleyball-laget jeg trener har sin første seriehelg i slutten av måneden. Det skal trenes volleyball, og jeg skal bruke mye av fritiden min på å finne øvelser, lære regler og bli best mulig trener for gutta.

 

Bloggen skal opp å nikke igjen. Jeg har sagt det før, men nå sier jeg det igjen. Gu som jeg har savna å blogge. Ta bilder, redigere dem, skrive tekster og dyrke meg selv på den måten. Jeg lærer så mye om meg selv av å gjøre det føler jeg. Så nå er det virkelig på tide å finne tilbake til lidenskapen og bare kjøre på 100%. Dette er jo noe jeg virkelig har lyst til.

 

Finne ut hva jeg vil studere! Eller i det minste komme meg noen skritt nærmere den riktige retningen. Nå er jeg veldig i tanke boksen på om jeg vil ta to fag på høyskolen Kristiania, på nett. Digital markedsføring, og salgsledelse. Men det er dyrt, og koster litt over 10000kroner for et fag. Så jeg skal lese meg litt mer opp på fagene og fremgangsmåten. Så får vi se hva jeg gjør.

 

Jeg skal finne frem høst-duftlysene mine. Det skal bli så deilig å sette seg under dyna, med varm kakao i koppen, fyr i duft lysene og regn utenfor. Jeg lever litt i håpet om ordentlig høststemning, krysser fingrene for at kanskje jeg får kjenne litt på den i år.

 

Rommet mitt skal ryddes, igjen. Jeg skjønner ikke hva som er greia, men samme hvor ryddig det blir når jeg rydder så blir det på en eller annen måte rotete igjen. Dette skal jeg finne ut av, og fikse. Det skal bli skikkelig ryddig og rent, bare gi meg noen uker så er jeg der.

 

 

Denne ukens planer

Jeg begynte egentlig dette innlegget med å skrive opp dagene nedover. Startet med mandag “i går gjorde jeg ikke så mye, spiste, redigerte og spiste.” Også skjønte jeg at siden jeg ikke går på skolen så er ikke livet mitt så veldig spennende om dagen, haha. Så jeg droppa hele oppramsingen. I dag hadde jeg alarm på klokka syv, spiste litt energi sjokolade som jeg har liggende ved siden av sengen etter helgens trenerkurs. Også sovna jeg igjen, haha. I kveld er det volleyball, på torsdag er det volleyball. Fredag skal jeg på jobb og i helgen drar jeg til Bergen på trenerkurs igjen. Syv timer lørdag og syv timer søndag.

 

Nå skal jeg opp å spise litt, også skal jeg bruke resten av dagen før trening på og finne tilbake til bloggeren inni meg. Dette skal jeg fikse. Jeg skal også omplante den ene planten min i håp om å redde den, det ser ut som om han holder på å dø, så dette blir siste utvei. Krysser fingrene for at jeg slipper å kaste den.

 

ses

Hei igjen

Åj, hei. Hvor starter jeg nå? Det har snart gått 11 måneder siden sist jeg oppdaterte denne bloggen, og på de månedene har det skjedd mye. Jeg har hatt ordentlig kjærlighetssorg, mamma har hatt kreft, operert bort kreftsvulsten og blitt frisk. Jeg har dummet meg ut på skole søkingen, teit som jeg er. Jeg har kommet over kjærlighetssorgen, forelsket meg på ny i verdens fineste fyr. Bestemt meg for å ikke studere sykepleien høsten, men heller ta sjansen og studere foto. Det var hvert fall planen så får vi se hva jeg finner på.

Ubesluttsom som jeg er vet jeg fremdeles ikke hva jeg vil gjøre resten av livet, men vet jeg liker å skrive og ta bilder. Så jeg tenker og la min kreative sjel få utløp gjennom bloggen og youtube dette året. Virkelig satse!

Jeg har så mye å fortelle, for jeg har hatt det mest innholdsrike året i mitt liv det åre jeg har vært borte. Nye erfaringer som kan komme til nytte for andre, også trenger jeg noe å gjøre på når jeg ikke jobber nå som jeg slipper å lese til eksamener. Det er på tide å la blogg-lidenskapen min få skinne igjen!

 

xoxo

Jeg heier på deg mamman min!

I dag kjørte jeg mamma til sykehuset, var med henne å tok blodprøve, fant rommet og snakket med legen som skal operere henne i morgen. De skal skjære bort 50 cm av tarmen hennes for å få bort svulsten og koble no blodårer sammen. Jeg skjønte det ikke helt, men heldigvis vet de som skal operere henne i morgen hva de driver med. 

Nå gråter jeg litt, fryser litt og er samtidig kjempe varm. Jeg klarer ikke tenke meg hvor veldig mamma må grue seg til i morgen når jeg som ikke skal gjennom operasjonen gruer meg så mye som jeg gjør. Det skal gå fint, det kan ikke gå noe annet enn fint. For vi kan ikke miste mamman vår, ikke nå. Om en time er vi på vei til henne hele gjengen, jeg vurderer om jeg skal ta med noe snacks, men tror det er lurere om hun får det etter operasjonen. 

Alle forteller meg alltid at det kommer til å gå bra, noe jeg allerede vet selv. Men det er ikke det jeg vil høre. Jeg vil noen skal ta seg tid til å virkelig snakke med meg om dette, spørre meg hvordan jeg egentlig føler meg. Hva som egentlig skjer i tankene mine. Ikke spørre meg hvordan det går, jeg sier det går litt opp og ned, også går de videre og snakker om sitt eget liv. Jeg har ikke overskudd til det lenger, ikke nå. Nå må jeg heie på mamman min, vi må heie på mamman vår. Og kan ikke lenger tenke på alle andre, slik som vi alltid har gjort og mest sannsynlig alltid kommer til å gjøre i fremtiden. 

Jeg spør ikke lenger om noen vil komme på besøk, gå tur med meg eller se på film med meg for deres skyld. Jeg gjør det for meg selv, og det krever mye av meg å sende en melding og spørre. Jeg jobber ofte med meg selv i flere timer før den blir sendt. Jeg vil ikke være en byrde for noen andre, men samtidig så trenger jeg en skulder å gråte på. En hånd å holde i og en ordentlig lang og god klem fra noen som ikke står oppi alt dette selv. Noen som maser og graver, som ikke gir seg når jeg sier livet går fint. 

Nå ser jeg ikke lenger hva jeg skriver, så jeg tar en sjans på at all tastatur øvingen fra barneskolen fortsatt sitter i fingrene. 

Jeg går rundt med en følelse av redsel, skuffelse og sinne nesten hele tiden. Jeg er skuffa over de jeg har trodd alltid ville være der for meg ikke klarer eller vil stille opp, jeg er redd for hva morgendagen vil bringe og hva fremtiden har og gi oss. Jeg er sint over alle som har svikta meg, sint på meg selv for at jeg har grått så mye over en som ikke lenger bryr seg. En som ikke stiller opp og tror det er ok. 

Jeg trenger mamman min nå, og mamma trenger meg. Mamma sier alltid til meg at vi skal reise oss sterkere enn vi noen gang har vært. Det skal vi, sammen, alle 5. I dag, i morgen og de neste ukene må vi heie på mamma alle sammen, sende gode tanker, gode meldinger og gi klemmer. Gråte sammen, le sammen og snakke sammen. 

Livet holder nå

 

Gu hvor lite av den lykkelige, glade og livlige meg jeg har vist her i det siste. Men dessverre er den meg gravd ned i magen min under alt annet dritt som har kommet å lagt deg oppå. Livet har virkelig gitt meg litt av hvert å bite i om dagen. Jeg gikk fra å være et av de lykkeligste menneskene i verden til og bli en miserabel, trist, gråtende ingenting. Det er liksom det ene oppå det andre, og jeg vet snart ikke hvordan jeg skal takle alt lengre. 


I dag har jeg grått i flere timer, hulk grått. Ekte krokodille tårer som man ville kaldt det for i barnehagen. Livet har virkelig slått meg i magen, ansiktet og delja meg ned i bakken, ikke bare en men to ganger. På bare tre uker. Det sies at Gud ikke gir deg mer enn du klarer å takle, men nå får det vel være nok o store fader, er du ikke enig? Jeg vet jeg er sterk psykisk, det har jeg alltid vært. Alltid stått på mine egne ben og hjulpet meg selv gjennom dritten alene. Men når dritten blir til kuruke og kuruken blir til dasstank, da er det på tide å be om hjelp. Men her er jeg redd broa vil falle sammen. 

Hva gjør man egentlig når man er så redd for å miste noen, også mister man dem. Også blir man igjen redd for å miste noen. Men denne gangen en helt annen person på en helt annen måte? En måte som er like vond, men samtidig mye verre. Livet ass. Skulle til tider ønske det kom med en plan.

 

1998 – født 

2014 – du får kjæreste 

2018 – han dumper deg, og mer dritt kommer bare vent 

2109 – du dør 

 

Det hadde akkurat i dag passa meg fantastisk bra. Hadde du spurt meg for fire uker siden ville jeg bare tatt livet som det kom. Men nå, når livet virkelig er kommet hadde jeg satt pris på litt forvarsler på alt, litt tid til å forberede meg før stormen.


Men man vil aldri få noen bruksanvisning på livet, og man vil heller aldri kunne gi sin livserfaring videre. Fordi man vil aldri være i stand til å beskrive følelser som svik, sinne, savn, glede, forelskelse og lykke til noen som ikke har opplevd det. Samme hvor mange ord man legger i det, samme hvor mange videoer og bilder man viser. Livet må oppleves, på godt og vondt. Jeg kjenner det langt inne i hjertet mitt når jeg tenker på at mine fremtidige barn kanskje må gå gjennom det jeg går gjennom nå i fremtiden. Jeg unner ingen så mye vondt, tårer og uvisshet. Kunne ikke verden bare vært full av rosa skyer og sjokolade?