Tenk om det var du som satt der og frøs

Se for deg at du sitter alene på en benk klokken 2200 på kvelden. Det er helt mørkt ute, men du sitter i en gate, så alle utelysene lyser opp. Alle som går forbi ser på deg, noen stirrer, andre tørr ikke se på deg mer enn et sekund. De er redd for at du skal se tilbake. Men du sitter der og håper ingen legger merke til deg.

Det eneste du har på deg er skitne, gamle og slitte klær du har hatt lenge, så lenge at de har blitt en del av deg. Du holder en vannflaske i hendene, men tørr ikke drikke av den. For da må du løfte hodet, og da kan de se at du gråter. Du drar luen din så langt med den kommer, men den er så liten at den ikke dekker mer enn pannen din. Glidelåsen på jakka di er ødelagt, så den klarer du ikke dra helt opp.

Du kan høre folk snakke om deg, du vet at de ser på deg, men ingen gjør noen ting. De går bare forbi. Du er klar over at du ser annerledes ut, at du ikke ser ut som alle andre. Men kan ikke gjøre noe med det, for ingen vil hjelpe. Ditt lille håp om at noen skal hjelpe deg, vise at de bryr seg, er borte. For ingen gir en som deg en klem, de vil ikke en gang ta på deg. Følelsen du sitter med er helt grusom.

Du føler at du ikke er verdt noen ting, og at du bare er i veien. Du er så redd for at du skal være i veien, at du ikke en gang plaserer hele der på benken. Halve rompa di henger uten for. Den ene hansken du har på deg dekker bare halve fingene dine, så finger tuppene dine er iskalde. Men ingen gidder å si hei, og vise at de bryr seg. De ser deg, de ser du har det vondt, men gjør ikke noe med det.



Det finnes så mange mennesker her i verden som har det slik som dette. Hver dag er et slit. Ikke fordi de må på skolen eller jobb, men fordi de ikke har noe sted å dra. Alle sier de bryr seg, men når alt kommer til stykket, hvor mange av oss hadde egentlig gått bort til denne “du” og gitt han eller henne en klem, en sjokolade eller bare et enkelt “hallo”? Jeg kom hjem fra Polen her om dagen, med den verste følelsen jeg har kjent på i hele mitt liv. Jeg så en slik mann sitte på en benk. Jeg så hvor vondt han hadde det, og så at han frøs, jeg så at han gråt. Stakkar mann, var det første jeg tenkte, også gikk det litt over i at han sikkert var narkoman, men etter at jeg hadde stått og hørt på noen gatemusikanter og sett folk gi penger til med, ombestemte jeg meg.

Han var ikke lenger den jeg først trodde han var. Den mannen som satt på benken rett vedsiden av meg var en helt vanlig mann, som ikke hadde et like bra liv som meg. Jeg visste ikke at han gråt før jeg gikk bort til han, og uheldigvis snakker jeg ikke polsk og han snakket ikke engelsk, men det trengtes ikke. Jeg så han hadde det vondt, og han så jeg ville hjelpe. Jeg så han rett inn i øynene, og spurte om han ville ha sjokoladen min. ?Do you want this?? spurte jeg med min dårlige engelsk. Jeg sto der i et halvt minutt før han hadde samlet nok mot til å se opp på meg.

Jeg strakk ut sjokoladen og smilte til han. “Thenk you, Thenk you!” Jeg sa han måtte ha en fin kveld videre, og han hadde et fint smil, men jeg vet ikke om han forsto hva jeg sa. Han svarte meg på polsk etter at jeg hadde snudd meg, og jeg bare gikk. Jeg gikk fra han. Han snakket til meg, og jeg bare gikk. Hva tenkte jeg på? Jeg har tenkt på denne mannen flere ganger daglig siden jeg gikk fra han, hvorfor gjorde jeg ikke mer? Men jeg vet jeg gjorde denne mannen litt gladere i hvert fall den kvelden. Det er så lite som skal til, denne sjokoladen kostet ikke mer enn 15 kroner, men kan gjøre en stor forskjell. Men jeg vet jeg gjorde denne mannen litt gladere i hvert fall den kvelden. Det er så lite som skal til, denne sjokoladen kostet ikke mer enn 15 kroner, men kan gjorde en stor forskjell.

 

 

 


Polen dag 3

God morgen!

Siste hele dag i Polen er over, og jeg er pakket og klar for å dra tilbake til Norge. For en superfin tur det har vært! Nå sitter jeg klar til å kjøre bussen til flyplassen, og fly hjem til Norge. Gårsdagen tartet likt som dagen før i går. Vi spiste frokost, og jeg innså hvor heldige vi er i Norge som har gode meieriprodukter, for både osten og melken smaker annerledes her nede. Det er ikke ekkelt, jeg klarer fint å spise det, jeg bare foretrekker Norsk melk og ost. Vi tok turen til en av konsentrasjonsleirene her i Polen, og fikk en guidet tur der som varte i to timer, bilder kommer i et senere innlegg. Når vi kom tilbake hit, gikk jeg, Eirik og et par av de andre gutta ned på en karramell butikk, og kjøpte drops. Jeg ble litt skuffet i det jeg tråkket inn dørene og det ikke var vanilige karrameller, men disse var veldig god, så det er tilgitt. Vi gikk på Hard rock cafe og spiste middag, jeg klarte ikke en gang spise opp halvparten, for en størrelse, haha. Vi gikk opp igjen hit, og da gikk jeg og Eirik på kjøpesenteret som ligger rett vedsidenav her vi bor. De hadde en såpe butikk, og såpene der luktet så godt at jeg måtte kjøpe tre stykker. Etter på møttes vi igjen på hosteller, gikk og spiste middag igjen, hele gjengen samlet, også gikk vi å bowlet.

Polen dag 2

Hei hei!

Gårsdagen startet tidlig, til Søndag å være i hvert fall. 0800 var jeg våken nok til å spille litt Jelly Splash, og klarte hele tre baner, yesyesyes! Frokosten sto nede i kjelleren, jeg fant meg et knekkebrød som jeg fant ut smakte chips, og en vanlig skive. Etter at frokosten var inntatt dro vi til YMCA-huset i Polen, vi møtte en mann som fortalte om litt av arbeidet de gjør, også gav vi han sjokolade og smørbukk, hadde et lite opplegg bare vi i gruppen også dro vi til et digert shopping senter. Jeg og Eirik gikk i to timer før vi sa oss fornøyde og fant oss en taxi og kjøret hjem i. Vi tok oss en powernap på hostell rommet hans, også gikk vi bort til en liten butikk og kjøpte sjokolade. I dag skal vi i en av konsentrasjonsleirene her i Polen, og jeg fant ut jeg måtte ha en lue, for det blåser så mye her, og det blir faktisk iskaldt hver gang vind takene kommer. Så vi turan bort til senteret som ligger her, gikk inn New Yourker og jeg fant meg en lue. Og sko, og en liten jakke og en superherlig kjole-genser. Så den luen kom ikke alene hjem i handleposen. Men, skoene kostet så lite, at det var vært det, der jeg har sett har de kostet godt oppi 1000lappen og jeg betalte kun 150 kroner for dem!

Polen dag 1

Hei hei vakre dere og god morgen!

I går tok jeg turen til Polen sammen med Eirik og 20 andre kjekke ungdommer! Vi møtte opp på flyplassen klokken 1030, flyet lettet fra Norsk jord 1230, og vi var fremme i Polen 1349. Og for en flytur det var, jeg har flydd mye alene det siste året, og trodde egentlig flyskrekken min var borte, men der tok jeg feil.. Risting og en dårlig landing, i tillegg var det ikke plass til bena våre i flyet! Men, vi kom frem i livet, kom oss frem til Hostellet, fikk lunsj, litt tid til å gå på butikken å kjøpe sjokolade.

En kinder Bueno som i Norge koster 14 kroner, koster ikke mer en 7 (!!!) kroner her nede! Æhhh, sjokoladeshopping! Vi tok buss til et vitenskapssenter, hvor vi var et par timer, før vi kom oss tilbake hit. Da gikk jeg og Eirik på et shoppingsenter og fikk brukt litt penger, jeg kjøpte en såpe som lukter så godt at jeg skulle ønske alle kunne fått luktet på den! Jeg skal innom å kjøpe enda en senere i dag, slik at jeg har to, hi-hi. Etter et par timers pauser gikk vi og spiste middag hele gjengen, polsk mat er godt, men mettende! Jeg klarte ikke spise opp alt. Ahh, Polen, jeg skulle ønske dere kunne smitte Norge med deres lave mat priser!


Jeg tok ikke bilde av min egen mat, men stakkaren over meg hadde bestil fiskesuppe til forret, noe jeg er glad jeg ikke gjorde. For det var ikke en slik man er vandt til å spise i Norge!

Fra min Fish-eye periode

Jeg vil lese din blogg

God morgen fine dere! Har dere sovet godt?

Jeg ligger i sengen og skal snart komme meg ut av dyna, inn på badet og kle meg. Så skal jeg og mamma kjøre en tur på sykehuset, for der skal jeg. Jeg vet det ikke er noe galt, det er bare en oppfølgings time, siden jeg mangler så mye av det viktige i blodet som de ikke finner ut av hva er årsaken til, så jeg gruer meg ikke! 


Men, jeg vil ha flere blogger i “blogger du følger” på bogsoften min. Så kommenter bloggen din under og gjerne følg meg, så følger jeg deg og legger igjen en kommentar på bloggen din!

 

Ha en fin dag videre fine dere!

Mondays

Hei fininger og velkommen inn i en ny uke!

Jeg hadde tenkt til å våkne super tidlig i dag, slik at jeg hadde tid til å slappe litt av etter at jeg hadde kledd meg og sminket meg, men det gikk ikke helt etter planen. Jeg hadde god tid i dag morges for all del, i hvert fall i forhold til hva jeg vanligvis har. Jeg hadde til og med fem minutter til å spise frokost. Et pizza stykke fra en pizza noen ikke spiste opp i går. Jeg varmet den i mikron, pizza må være noe av det beste man kan spise til frokost.

Jeg ruslet ut gjennom dørene, med vinterjakka godt pakka rundt meg, hetta va på, og refleksene skinte på både armene mine, og bena mine. Jeg har 4 klaffe reflekser i jakke lommen nå om vinteren, og en refleks som henger ut fra sekken min. For klokken syv om morgenen, da er det faktisk så mørkt ute at jeg ikke ser hvor jeg går om jeg ikke har lommelykt.

Jeg kom meg til bussen med god tid, jeg kunne til og med somle nedover veien. Jeg ringte Eirik, og fikk snakket litt med han, noe jeg gjør hver morgen, for jeg tørr ikke gå alene ned den mørke veien i skogen. Jeg håper virkelig kommunen snart sier de kan få opp en lyktestolpe der, for jeg er mørk redd, og de lange meterne på veien gjennom skogen, er helt forferdige. Men jeg overlever hver gang, bank i bordet. Nå er det lyst ute, og jeg sitter på skolen, vi har nettopp startet på et nytt prosjekt og skal jobbe med journalistikk de tre neste ukene. Dette tror jeg kan blir moro!

 

Vi blogges fine dere!

En uke uten filter


Heihei!

Etter et par dagers fravær er jeg forhåpentligvis tilbake. Jeg har ikke hatt noe spennende og blogge om og har gått i joggebukse de to siste dagene, så antrekket har ikke vært noe å dele heller. Derfor valgte jeg og ikke blogge enn å kjede dere med et bilders innlegg med 5 linjer tekst, haha! Jeg har jobbet litt med hvilke innlegg jeg skal dele frem over og kom frem til at det kunne vært kult og hatt en uke hvor jeg deler livet mitt, ikke bare litt, men nesten alt. Jeg har egentlig kameraet med meg over alt samme hvor og hva jeg skal, men det er ikke alltid jeg er så flink til å bruke det. 

Mine dårlige hår dager, hvordan jeg ser ut klokken 6 om morgingen, hva jeg har på meg, hvilken sminke jeg har på, hva jeg spiser og hvem jeg er med. Hva jeg har brukt penger på og muligens en vlogg, hvem vet. Jeg har aldri sett noen gjøre dette før, og tenkte vel egentlig at det kunne blitt litt kult. Utfordre meg selv litt, også får dere blir litt bedre kjent med meg. Det kan hende det blir noen mobilinnlegg neste uke om jeg faktisk skal klare å dele det meste. Kom gjerne med ideer til hva mer jeg kan skrive om!:-)

 

 

De fine dagene

Heihei! Her har det regnet i så å si hele dag. Jeg ble våt når jeg gikk til bussen, jeg ble våt når jeg byttet buss og jeg ble våt når jeg gikk hjem fra bussen. Jeg kom hjem sammen med Eirik i dag, og vi gikk rett ned og leste litt lekser. Så skiftet jeg genser, og vi gikk ut i det flotte høstværet å tok litt bilder. Kaldt, men fint. Og opplett, null regn i siktet, ah! Jeg har på meg så mye klær om morgen nå, for ikke å fryse. En genser, en jakke og enda en jakke. Når bare snøen kommer nå, og jeg kan gå med enda mer klær, jeg kjenner jeg gleder meg!

Vi spiste fleskepannekaker med potet, smør og bacon til middag i dag. Jeg var aldri noe glad i dette når jeg var liten, men nå smaker det faktisk veldig godt. Jeg var egentlig ikke noe kresen når det gjelder mat veien når jeg var liten, men det jeg ikke likte, det likte jeg ikke og spiste det aldri. Jeg hadde aldri smakt rømme på taco for eksempel, men etter at jeg prøvde det første gang, har jeg ikke spist taco uten. Jeg spiste bare butikk bolle om jeg var på besøk hos bestevenninnen min og vi fikk tilbud om å få en, da turte jeg ikke si nei, men kjøpe bolle, det er noe av det ekleste jeg kan spise. Men, mat er mat, og det meste som finnes av mat er god mat.

De siste dagene har jeg brukt på skole, for det meste. I morgen har vi innlevering, og jeg har måttet jobbe skikkelig for å bli ferdig. Derfor har bloggen desverre blitt nedprioritert, men, I’m back! Vi snakkes fine dere