I dag fikk jeg endelig fjernet stingene etter operasjonen. Det er så utrolig herlig å tenkte på at jeg slipper å gå noe mer til legen på grunn av noe kul i bruste eller sting som skal fjernes, håper jeg! Plutselig dukker det opp en ny kul, men jeg får krysse alt som krysses kan for at det ikke skjer. Det gjorde faktisk ikke vondt i det heletatt å ta dem bort, jeg har gått og gruet meg som en gal til jeg skulle ta dem bort. Men når jeg satte meg ned og var klar til å fjerne dem kjente jeg nesten ikke at de ble dratt ut. Nå er jeg helt ferdig med det tullet! Det eneste jeg må gjøre nå fremover er å skifte sånn plaster teip på såret, slik at arret skal bli minst mulig synlig når det er grodd. Men, som den flinke lille jenta jeg er, skal jeg klare det! Jeg gikk alene til legen i dag å fjernet stingene, og jeg må ærlig innrømme at jeg egentlig er kjempe stolt over meg selv!
For en god dag! Endelig tilbake på skolen, og jeg slapp å sitte hjemme hele dagen. Vi holder på å lage film på skolen. Så egentlig er det ganske moro der for tiden! Media livet er herlig. Jeg var hjemme en time før jeg ble kjørt ut på korps for å spille litt før vi hadde julekonsert og julekos, ah!
Jeg fikk gave av min Kjære Eirik idag! Så utrolig herlig! Jeg har ikke klart å fått i meg sjokolade de siste dagene, men nå har jeg spist litt, eller litt mye.. Men, det er Lørdag og da er det lov! Jeg kunne spist sjokolade hele tiden jeg da, og gjør det forsåvidt også, når vi har det hjemme hvertfall.
Idag har jeg brukt dagen på å slappe av, så tok jeg meg en tur til Eirik, og slapte av enda litt mer. Jeg har vært skikkelig dårlig både idag og i går, men jeg begynner og komme meg litt igjen nå, så får jeg bare krysse fingrene for at det fortsetter slik!
..kvinner, damer og alle andre mennesker som har pupper.
En svulst er noe alle kan får, god arta og ond arta. Husk dette! Selv om du er så god og snill med brystene dine du bare klarer, har du like stor mulighet for å få en kul/klump i brystet som alle andre har. Denne klumpen trenger ikke nødvendigvis og være en svulst, for det fins mange andre klumper også.
Fettklumper og lymfeknuter er veldig vanlig at man får, ikke bare i brystet men i ansiktet, bak ørene, under armene, bak i nakken, på magen. Ja, de dukker opp over alt. Om du finner en i brystet, kan du ikke si at det er en lymfeknute, for det vet du aldri. Du kan jo selvfølgelig la den være i fred noen måneder også sjekke igjen, men om den er der enda, anbefaler jeg at du oppsøker en lege. Dett er ikke noe å spøke med.
1 av 12 får bryst kreft! I løpet av et år rammes over 2900 kvinner av bryst kreft. Brystkreft faren starter allerede i puberteten, når brystkjertelvevet er under konstant påvirkning av kvinnelige kjønnshormon. Dette vil ikke si at du får brystkreft der og da. Men det bygger seg opp. Og når man når 30-40 årene kan det slå ut. Det er veldig sjelden at unge jenter får bryst kreft.
Det går ant å øke kjangsen for og få kreft:
-Hvis du ikke får barn, og du ikke ammer.
-Hvis du ikke får barn før etter du er fylt 35 år.
-Alkohol.
-Overvekt.
Det går også ant å minske kjangsen for å få kreft:
-Å amme.
-Føde barn før du blir 25 år.
-Føde mer enn 1 barn.
Menn er også i faresonen. Ikke bare kvinner kan få brystkreft. I året rammes 28 menn av brystkreft. Så kjære mannfolk, dere er ikke helt uten risiko.
Ikke alle kuler er onde kuler. Det finnes god arta og ond arta svulster. Jeg var heldig, for min var god arta. Men de har sendt den inn til sjekk for å være heilt sikre på at den ikke har vonde ting i seg. Den vokste så fort at den måtte fjernes. Fra i sommer til den dagen jeg var og sjekket meg (for 3 uker siden) har den vokst 3,1 cm. Men på de tre siste ukene har den vokst over 1 cm, det vil si at svulsten min var over 4 cm lang. Jeg får et arr på brystet, men jeg vil heller ha et arr, enn en ekstra pupp.
Jeg anbefaler alle å sjekke brystene sine, 2 ganger i måneden, slik at om du kjenner er klump kan du få den fjernet før den blir for stor. Og om den er ond arta og blir oppdaget fort vil ting kanskje bli litt enklere enn om den får ligge der lenge, da kan den spre seg, og ting blir verre og tøffere en det det kunne vært om du hadde tatt tak i det med en gang.
Nå sitter jeg i en grå stol uten internett på macen sammen med mamma, så dette er et mobil innlegg. Jeg har akkurat skiftet til sykehus klær, uten bh og med engangs truse, håper jeg! Jeg tok genseren på feil vei først, for jeg mente den var penest med knappene bak, men det var feil. De skulle være fremme..
Nå kjenner jeg det skikkelig i magen, jeg trodde jeg var nervøs før i uka, men det er ingenting iforhold til hvordan keg føler meg idag. Det dirrer i hele magen å jeg skjelver, jeg klarer ikke sitte stille og egentlig så har jeg lyst på noe å drikke, men jeg må være fastende. Det eneste av mine egene klær jeg har på er sokkene mine, noen rosa gode sokker, de tok jeg ikke av. Det er kaldt her inne, så jeg fikk sånn kult teppe som varmer opp segselv! Kanskje jeg skal ta det med hjem etter på 😉
Nå bare sitter jeg her å venter, i et gult rom, jeg vurderer om jeg skal gå og tisse, men jeg tørr ikke.. Tenk om legen kommer mens jeg er der inne! Jeg våkna tidliggere idag enn jeg pleier å gjøre når jeg skal på skolen, “lang helg” haha, jeg hadde mye heller vært på skolen en her.
Når jeg kom inn til operasjonsavdelingen begynte jeg å kjenne det på skikkelig, dette skjer faktisk! Det virker så uvirkelig at det skal skje med meg liksom, det kunne like greit vært noen andre, menmen, alle må gjennom noe tøft for å oppleve det gode! Nå kjenner jeg at jeg bare gleder meg til det er over, slik at jeg slipper å grue meg sånn. Dette er verre enn å gå til tannlegen, mye verre! Ikke nødvendigvis fordi det gjør så vontd, de har ikke gjort meg noe enda, men fordi jeg ikke vet hva som kommer, eller hvordan ting vil gå.
“Pust Ingrid Marie, pust” jeg har snart vært her en time, og jeg kjenner i rumpen at jeg bør sitte i en annen stilling, men jeg får endre på den etter at jeg har vært på do. Alt jeg har på er blått (utenom sokkene) hva skjedde med at blå er gutte-farge? Jeg synes jenter burde fått rosa klær, bare for å gjøre det rettferdig. Det hadde vært mye kulere om det var forskjellige farger, slik at visst jeg hadde hatt en tvillingbror, og vi skulle operere samtidig, så hadde bildene av oss blitt mye kulere, nå har ikke jeg en tvilling da, men! Jeg mener fremdeles det hadde vert kult.
Bildene blir snudd, så de blir speilvendte, og kvaliteten er heller ikke så god, iphone you know!
Haha! Tøffe jenter blir ikke nervøs, det er bare sånn det er. Og jeg er en tøff jente, derfor blir jeg aldri redd eller nervøs. Det skremmer meg overhodet ikke at mennesker jeg ikke kjenner skal markere meg for livet. Sette sprøyter i kroppen min å skjære meg opp. Lage et snittmed en kniv på kroppen min og holde på å bale og jobbe på innsiden av huden min. Nei, for noe tull! Jeg er ikke nervøs i det hele tatt.
Eller.. Kanskje litt, bitte litt. Men bare siden jeg ikke har gjort dette før. Og har egentlig litt sprøyteskrekk, og i tillegg, så kjenner jeg ingen av disse menneskene som skal lage det merke på kroppen min. Enten vil de bli skjult bak klærne jeg har på eller så vil det være mulig å se det. Hele tiden. Det at skal få gå lenger inn i meg en det tannlegen gjør er egentlig litt skummelt. Og det at jeg skal sove, det går helt fint, om jeg ikke våkner får jeg jo bare sove enda lenger, og om jeg blir dårlig av det vil jo vise seg. Narkose du liksom, barnemat!
Jeg får gratis mat da. Heldigvis! For jeg får ikke lov til å ha noe inni munnen min eller svelge noe annet enn spytte mitt før jeg skal sove, og de skal inni meg. ?Du kan få pusse tennene med vann, men spytt vannet ut ikke svelg det ned?. ?Du får heller ikke tygge tygges eller spise halsdrops/halslinser, for det øker produksjonen av magesyre?. ?Du skal møte 0715, ta med lesestoff og noe å bruke hendene med, for du må bruke dagen på venting?. Haha, jeg gleder meg. Skikkelig mye.. dette kommer til å bli så moro. Liksom.
Jeg er avhengig av mat og drikke, jeg tygger tygges nesten hele tiden, og må alltid ha noe å tygge på når jeg ikke vet hva som kommer til og skje. Tenk om jeg svimer av fordi jeg ikke har fått i meg nok næringsstoffer i løpet av dagen? Da trenger jeg hvert fall ikke alle de sprøytene, for da sover jeg jo allerede!
Men er jeg egentlig så tøff? Jeg takler mer en de fleste, det vet jeg. Jeg skryter litt av meg selv nå. Bare fordi jeg trenger å høre det. Men akkurat dette er litt vanskelig. For jeg skal på Torsdag, i morgen, om bare noen få timer, gjøre noe jeg aldri har gjort før. Jeg skal på sykehuset. Der har jeg vært før, men ikke for å gjøre det jeg skal nå. Det er ikke noe stort, ikke for de som ikke skjønner meg. Men for meg, er dette vanskelig. Egentlig, selv om jeg vet det kommer til å gå fint, og alt vil ordne seg til slutt. Jeg gruer meg til det er over, jeg skulle ønske jeg bare kunne utsatt det, helt til jeg innser at det ikke er noe å være redd for.Jeg gruer meg til å se hvor de skal legge snitten, for der kommer det et stort arr. Hm, men sånn er vell livet! Jeg skal klare meg.
Jeg har hatt det litt travelt i det siste, og har rett og slett prioritert skolen over bloggen. Men nå skal jeg bli flinkere å blogge igjen også! Jeg skal vertfall prøve. I morgen kommer det et litt seriøst innlegg, som jeg holder på å skrivet nå. Men jeg tenkte bare jeg skulle gi besked om at her er jeg fortsatt i livet, for øyeblikket hvertfall! Neida, jeg skal ikke dø! Ikke i dag, ikke i morgen, ikke før om 70år, minst!
Jeg var en snartur innom tannlegen i dag, for å selge leiligheten til Karius og Baktus, de bråkte så mye, og i helgene hadde de så mye fester. Det var på tide jeg kastet dem ut, selv om jeg ikke visste de var der en gang. Jeg fikk bedøvelse, slik at jeg ikke skulle få så vondt inni meg når de ble kastet ut. Stakkar, nå har de ikke lenger noe sted å bo..
Men, som sakt så fikk jeg bedøvelse, men den funket ikke, jeg kunne fortsatt føle, så jeg fikk litt ekstra (dobbeldose) så halve ansikte mitt sovnet! Jeg kunne ikke blinke eller løfte øyenbrynet, jeg smilte helt skevt og tunga mi kunne ikke smake noen ting! Som den reddharen jeg er, trodde jeg at jeg var lam i halve ansikta, What to do? Så jeg tok meg en dusj, og skulle liksom sove litt etter på slik at jeg kunne våkne senere og bedøvelsen var ute. Men når jeg kom ut av dusjen klarte jeg å rynke øyenbrynet mitt! Jeg er altså ikke lam på den ene siden av ansiktet! Både mamma og Eirik sa det til meg, men jeg klarte ikke tro på det, for da slapp jeg å bli skuffet om jeg faktisk aldri klarte å bevege på den ene halvdelen i gjen.
Bare sånn at dere vet det, det var den venstre siden jeg ikke klarte å bevege.
-Sånne pene bilder ser du ikke vær dag, gjør du vell?
