La det snø, la det snø, la det snø!
Nå er jeg så klar for snø at jeg nesten ikke klarer å vente på at den skal komme for jeg gleder meg så! Når folk jeg kjenner fra andre deler av Norge sender meg bilder av at de har snø, blir jeg så missunelig at jeg får helt vondt inni meg! Så nå kan godt snøen komme, og helst bli liggende til etter jul!
-Mobil innlegg.
Vær ditt eget forbilde!
Vær den du vil alle andre skal være!
Jeg har lært meg at alle mennesker endrer seg. Selvfølgelig endrer vi oss, alle sammen. Det er naturlig. Selv om vi er på et punk i liver hvor vi har lyst til å være må vi videre og den eneste måten vi kommer oss fremover på er ved å endre oss. Endre syn på ting og å få en annen vinkling på livet. Vi miste venner og får nye venner. Ser nye mennesker blir til, ser dem vokse opp og bli eldre, ser dem lære seg å gå, løpe og sykler. Hører deres første ord, og vet det kommer bare flere.
Ser de vi er glad i gå bort, følger dem til graven ser dem forsvinne ned i jorden og da er de liksom borte, kroppen deres er her ikke lenger, hva man mener å tro om sjelen er opp til hver og en av oss.
Vi er med på og forme en verden. Vi er med på og smelte isen på nord polen. Men vi er og med på å gi jenter og gutter i de fattige delene av verden en sjanse til å gå på skolen, få en utdanning og jobb. Vi er med på å gi dem tak over hode og rent vann i de små bøttene deres. En myk seng å sove i, skolebøker, en tallerken de kan ha maten på. Vi er med på å gi dem et bedre liv med alle aksjonene vi har, de pengene vi gir og klærne vi sender til dem. Vi er med på å gi dem et nesten like bra liv som det vi har fått.
Vi må passe på å si til hverandre og oss selv at vi er god nok. For mange av oss får for ofte høre at vi ikke er god nok og at de ikke er verdt en dritt. Hva tjener vi på å fortelle en annen person at de ikke er bra nok, er vi liksom bedre da? Vi har alle en eller annen gang fått høre at vi ikke er bra nok, vi har fått kjent på den følelsen som noen har hver dag fordi de har fått høre så ofte at de ikke er god nok at de har begynt å tro på det selv. Derfor er det ekstra viktig å slenge rundt med de gode ordene, ikke bare med de stygge.
For du er god nok!
I det samfunnet vi lever i idag er det om å gjøre og ha det vanskeligste livet, vise de andre at man sliter, få dem til å synes synd på deg selv, akkurat slik du gjør, syns synd på deg selv. Fordi du har det så tøft. Alle skal få lov til å ha det tøft en gang i blant. Men er det da meningen at vi skal bre ut om det på nettet og til alle rundt oss? Alle har også en liten tøffing inni seg, vis heller den tøffingen, ikke la andre få den gleden av å lese og høre om at du sliter, for de dagene du da ikke sliter vil du bli minnet på de dagen du var helt nede, og de dagene du da kunne vært på topp blir dratt ned til noen midt på treet dager.
Vær stolt over deg selv og den du er. For du kommer aldri til å bli noen andre enn deg selv og det er ikke noe noen kan gjøre noe med. Gjør heller det beste ut av det, å vær den personen du vil se på gaten, kle deg som du vil at alle andre skal kle seg og smil som om at ingenting er galt. Vær sterkere enn alle andre, ikke bare på utsiden, men på innsiden også! For DU er unik!
–:)
Klassekjendis!
Heihei!
På skolen de siste ukene har vi jobbet med forskjellige oppgaver. En av de i klassen valgte å lage musikkvideo. Han brukte to uker på å planlegge filme og redigere. lik gjerne!
Her er resultatet:
Regi: Aleksander Risvik
Jeg synes denne ble utrolig bra, og har allerede sett den flere ganger!
God kveld!
Heisann!
Egentlig, så hadde jeg en plan om å legge ut litt bilder i kveld. Men det er noe galt med macen min, så den tar ikke imot internett. Så da blir det bare et kort mobilinnlegg.
—Natta alle søtesmå!
Dagens antrekk 26.10.14
Halla!
Resten av bildene ble sidelengs, og jeg fikk ikke til å snu dem.. då dere får bare disse bildene i dag.. +dette her nedenf
— 🙂
Dette er meg #2
God Lørdag alle sammen! Nå kommer del 2 av Dette er meg, bedre sent en aldri!
Etter at jeg begynte i 8. Klasse fant jeg ut at det ikke var så mye å grue seg til som jeg hadde gjort. Det var ikke så mye mer lekser og det vi lærte var heller ikke så mye vanskeligere. Selvfølgelig stilte lærerne høyere krav til oss. Men ikke så høye med en gang, det bygget seg liksom litt opp. Jeg husker jeg fikk skryt i matten, da var jeg så stolt å kry, jeg gikk hjem å sendte melding til mormor, for hun var ikke hjemme. ?Jeg fikk skryt av læreren i matte! Han sa jeg var god!? Jeg kan huske det enda. Jeg møtte så mange fantastiske mennesker det året her på skolen, vi holdt sammen helt til 10. Klasse, og fortsatt snakker vi sammen. Jeg reiste på tt å ble kjent med mange kjekke mennesker. Her startet jeg min reise som konfirmant.
I 9. Klasse ble den ungdomskolen jeg gikk på (Sveio) slått sammen med den andre ungdomskolen (Førde). Så nå var/er det bare en ungsomskole i Sveio. Vi hadde mat og helse dette året, som er ett avgangs fag, jeg fikk 5 bare for å skryte litt. Jeg var MOT elev, å fikk være med og ta imot de nye elevene som skulle begynne i 8. Klasse når jeg skulle opp i 10. Klasse. Dette var stas! Ikke alle får være mot representant.
Jeg var i Syden, Gran Canaria. Å ble faktisk litt brun. Jeg bestilte mat på spansk, uno pizza con.. mais, skinke og ost. Det var bedre der nede, for da hadde jeg pugget hva det var før jeg reiste ned så jeg kunne det! Jeg konfirmerte meg, men før dette var det mye jeg måtte lære og få med meg, så det var litt kirke besøk å litt møter med presten før jeg endelig fikk ?gå inn i de voksenes rekker?. Haha, jeg synes det er litt morsomt at på en dag skal man liksom bare plutselig skjerpe seg å bli en nye og eldre person av seg selv, jeg gjorde vertfall ikke det. Jeg trives som den jeg er og har ikke noe hastverk med å vokse opp.
Sommeren fra 9.klasse til 10.klasse skjedde det mye. Først reiste jeg til Island sammen med en herlig gjeng, jeg kjente ingen av dem fra før av, når jeg kom hjem hadde jeg masse nye venner på Facebook. Jeg var i Sarpsborg å besøkte litt av den gode familien min der borte. Og jeg var i Danmark og Tyskland. Etter at denne sommeren av over var jeg skikkelig klar for å begynne i 10. Klasse. Men jeg ble syk og var hjemme i nesten en måned før jeg kom meg tilbake på skolen. Jeg hadde fått kyssesyken og den har ødelagt mye for meg i etter tid. Men den klarte ikke knekke meg helt! Jeg kom meg tilbake på skolen å tok igjen mesteparten av det de andre hadde lært, de eneste jeg måtte gjøre var å jobbe litt ekstra hardt på skolen å litt ekstra lenge hjemme med leksene.
Jeg gikk kom opp i både matte og spansk på eksamen. Jeg jobba så utrolig hardt for å vertfall holde karakterene mine oppe i begge fagene, og det klarte jeg, jeg fikk det samme på begge deler som jeg lå på fra før av! Mens jeg holdt på å øve til matte eksamen klarte jeg og forstue foten min, ups.. Jeg hoppa fra en stein, men til mitt forsvar, så var det en ganske høy stein.
Jeg ble ferdig med grunnskolen. Jeg la bak med 10 år med hardt arbeid, svette og tårer. Jeg var så stolt når jeg fikk karakter arket mitt å så alle karakterene mine, det var til og med flere 6?ere på arket!
Det var fint vær under eksamenstiden, så inne satt jeg i hvertfall ikke! 
Sommeren 2014:
Jeg ble 16 år. Jeg fikk min første ordentlige sommerjobb. Jeg kjøpte ny mobil. Øvelseskjørte for første gang. Jeg traff mange fantastiske mennesker. Jeg var i Gjøvik, på TT14. Jeg ble brun, å litt rød, men det ble brunt etter på! Jeg lærte mye nytt denne sommeren, som for eksempel; hvordan plukke bringebær kjapt? Jeg kom inn på Medier og Kommunikasjon på videregående. Dette var 1. Valget mitt, jeg ble så glad!
Forventningene mine til videregående var skyhøye. Jeg gledet meg sånn til og få litt firere tøyler. Slippe å sitte inne i klasserommet å jobbe hele dagen. Og det å få begynne på media, jeg har hatt lyst til å jobbe innenfor media så lenge jeg kan husken, fra jeg var liten har jeg alltid likt å stå både foran og bak kameraet. I slutten av August lagde jeg meg blogg, slik at jeg hadde ett sted jeg kunne legge ut det jeg jobbet med på skolen, men fant fort ut at det var moro å blogget og bestemte meg derfor for å dele litt mer om meg selv også.
Jeg har mye energi, selv når jeg er trøtt. Av og til er dette en ulempe, men visst jeg vet jeg må sitte mye stille å ikke si så mye en hel dag tar jeg bare en vitaminbjørn istedenfor to. Jeg ler høyt, veldig høyt. Jeg synes mine egne vitser er morsomme, så jeg ler av dem. Men da er jeg i hvert fall sikker på at noen ler!
Jeg spiller i Sveio skolekorps sammen med verdens herligste gjeng!
IM—-Noe mer du lurer på?
Intervju
Jeg ble intervjuet av en jente som heter Live her om dagen, her er resultatet.
Oppdrag 4: Intervju en blogger
Ingrid Marie Helland er en 16 år gammel jente fra Sveio, utenfor Haugesund. Bloggen hennes http://ingridmariie.blogg.no/ har 2155 leser daglig og handler om henne selv og ting hun gjør på skolen/fritiden. På fritiden spiller hun kornett i korps og blogger. Nå skal vi få vite litt mer om bloggen hennes og hvordan det er på bloggen og utenfor.
(Ingrid Marie med hennes kornett)
Når startet du å blogge og hvorfor?
-Jeg startet å blogge 31. August i år. Jeg starta ikke å blogg skikkelig før for 5 dager siden, før var det bare noen innlegg i uken svarer Ingrid Marie.
Er dette den eneste bloggen du har hatt og hvis ja, hvorfor endret du til denne?
-Dette er den eneste bloggen jeg har hatt.
Hvordan kom du frem til bloggnavnet ditt?
-Jeg prøvde først med bare ingridmarie.blogg.no, men den var allerede
brukt så jeg satt å tenkte litt på hva jeg skulle velge, så ente jeg opp
med det jeg har nå.
Hvordan er det å være blogger og ha så mange lesere?
-Det er utrolig moro! Hadde jeg ikke hatt så mange lesere hadde jeg ikke blogget så mye. Det er moro når folk kjenner meg igjen på skolen på grunn av bloggen min, jeg kan høre folk si «det er hun med bloggen» svarer en fornøyd Ingrid Marie.
Hvordan får du alle leserne?
-Jeg har egentlig null peiling, jeg har delt innleggene mine, og har noen venner som gjør det samme, så bare dukker de opp ut av ingenting.
Tar det mye tid av hverdagen din?
-Nei, jeg starter på ett innlegg når jeg har tid å fortsetter om jeg ikke blir ferdig, jeg bruker vell rundt en time på hvert innlegg.
Hva er negativt og hva er positivt med å blogge?
-Det negative er vell at det er vanskelig å komme på hva jeg skal blogge om. Ellers er alt positivt.
Vil du si at det er en ?jobb? å blogge?
-Nei, ikke for meg hvertfall. Men for de som blir sponsett og som tjener penger på det er det jo en jobb.
Hva handler bloggen din om?
-Bloggen min handler vell egentlig om meg. Jeg blogger om skolen for det meste, hva vi gjør der og sånt, jeg har delt ett «leser innlegg» som jeg skrev i norsk timen, det var dette som gjorde at jeg fikk lesere.
Vil du si at bloggen din er en typisk blogg? eks.rosablogger, inspirasjonblogg, fitnessblogg o.l
-Jeg har lovet meg selv og ikke bli noe rosablogger, jeg holder meg litt nede på bakken å blogger når jeg føler for det. Selv er jeg ikke så opptatt av å trene eller hvor mye kalorier jeg får meg i løpet av en dag, jeg bare spiser. Jeg er en lillablogger svarer Ingrid Marie mens hun ler.
Blir du ofte gjenkjent på gaten pågrunn av bloggen? Og synes du det er hyggelig eller slitsomt?
-Jeg har ikke gått i byen siden bloggen min ble kjent, jeg ser ikke på meg selv som toppblogger, ikke enda, men jeg ser jo at folk på skolen kjenner meg igjen, det er stas!
Hva er det gøyeste med bloggen?
-At det er så mange som deler, leser å kommentere innleggene mine. Det gjør at jeg får lyst til å blogge enda mere.
“Hvem bryr seg?”
Heisann!
I går kveld på tv2 gikk et nytt program som heter “hvem bryr seg?“. Dette er ett “skjult kamera” program, som viser hvor lite vi nordmenn bryr oss om hva som skjer rundt oss. Det går over flere episoder, og i den episoden som ble sendt i går var det tre tilfeller hvor veldig få mennesker brydde seg. Norge er et så godt land, vi har mye penger, mange av oss har jobb, gratis skole og helsevesen, men når noen av oss trenger hjelp, hvor mange kan man regne med stiller opp? Jeg tar utgangspunkt i de tre tingene de tok med i går.
-Du står i butikken og skal betale, framfor deg står en liten gutt sammen med moren sin, når de skal betale har ikke moren nok penger til å betale for alt, og bestemmer derfor at de skal ta tilbake noe av det som gutten ville ha. Hva skal du gjøre da? De fleste ville nok bare stått å sett på, men er dette ok? Selvfølgelig, jeg ser jo den at det er vanskelig å si at du kan betale, men om du hadde vært den gutten, hadde ikke du blitt glad om noen hadde gjort det? Det var mulig å se at de vurderte det. At de ville gripe inn, men våger ikke i respekt til moren.
-Men hva om en person som ligger nede? Er det greit og bare gå forbi, eller skal man stoppe å spørre om de trenger hjelp? Få med deg noen andre om du er redd, spør noen av de andre menneskene som går forbi om de kan hjelpe deg, sammen er vi sterke! Det er greit å være redd, alle er det engang i blant, men om det var du som lå der å hadde falt om, hadde du ikke satt pris på om noen kom bort til deg å spurte om du trengte hjelp? Det vet vertfall jeg at jeg hadde satt pris på.
-Og den verste delen, der måtte jeg tørke en tåre. Jeg fikk helt vondt inni meg når jeg så det, og jeg visste det var skuespill. Det sto fire jenter i en ring, hvor tre av dem mobbet den fjerde. Folk så hva som skjedde, men turte ikke å gripe inn. Voksene mennesker gikk forbi. De bare så på hva som skjedde å hørte hva de sa. Jeg hadde angret sånn om jeg hadde vært en av de som gikk forbi.
“Mennesker er konfliktsky” Noe som vil si at vi ikke vil oppsøke eller starte krangler uten at vi må.
I dette programmet her er det bare skuespillere, heldigvis! Men slike ting som dette skjer hele tiden. Det er bare det at folk er flinke til å skjule det. Mobbeoffer er gode på å late som om ingenting skjer og at alt er bra. Og mobberne er enda bedre på å late som om at de er snille med alle, og at de er skikkelig gode venner med de som blir mobbet. Vi må lære oss å se når ting er galt, og ta tak i det! Ikke bare la det ligge og håpe at det fikser seg av seg selv.
Vis at du bryr deg!
Noen bilder måtte dere få.
—–:)
Tjuefjorten
Heihei!
I dag hadde vi besøk av en mann på skolen, denne mannen heter Bernhard Østebø. Han jobber med ett prosjekt som skal vise forskjeller mellom mennesker i Haugesund. Han filmer hvert enkelt menneske og lar dem fortelle deres historie, fordi han mener at mennesker fortjener å bli hørt samme hvor mye de eier eller hvordan de ser ut, hva de har gjort i fortiden og hvilke planer de har for fremtiden.
Hver av filmene varer i 5-8 minutter. Han snakker med folk i forskjellige situasjoner, alt fra gamle menn til unge kvinner, mennesker i fengsel og mennesker på asylmottak, rike og fattige mennesker. Dette er første gang han jobber med ett slikt prosjekt. Han har ikke jobbet så mye med film før, men det er ikke det som er det viktigeste i dette prosjektet.
Han startet i starten av 2014 med å planlegge hva han ville gjøre og hvordan han ville ha det. Planene er å ha 18-20 filmer og han er nå på film nummer 10.
Han fortalte litt om hva han ville få ut av dette prosjektet og vi fikk se klipp fra 4 av filmene han har jobbet med til nå. Det vi fikk se var veldig bra. Jeg personlig synes filmene var veldig fine og god å se på. Jeg ble glad inni meg av å høre på hva de hadde å si. Det er veldig smart og unikt å komme på noe slikt, ikke alle klarer å se at andre har et annet syn på forskjellige saker enn det du har. Men nå får han frem hvordan folk har det å vi som er på utsiden får se hvordan det er å være på innsiden.
For å se hva han har jobbet med så kan du gå inn på nettsiden hans, som er TJUEFJORTEN.NO
Forøyeblikket kan ikke filmene deles på sosiale medier, men fra neste uke en gang vil det være mulig.
