Vi hadde gym på skolen i dag, og egentlig pleier jeg ikke ha joggebukse på ette gymtimene, for jeg føler meg så slasken. Men i går bestemte jeg meg for at slasken, det skal jeg være. Og gjett om det var godt. Etter to timer i gymsalen med fotball var det faktisk så sykt godt å få dratt av gymtightsen og tatt på joggebuksa. Kanskje jeg skal vurdere å gjøre det igjen, i hvert fall med tanke på at joggebuksa mi ikke er alt fot løs 🙂
Haha, denne bilkjøringen går bare bedre og bedre, og jeg ler enda lenger hver gang jeg feiler. Jeg var ute og kjørte med mamma på Søndag. Og klarte meg faktisk helt fint, kvelte den bare en gang når jeg skulle starte å kjøre også kom jeg meg helt til den første rundkjøringen, kvelte den og der måtte jeg bakke starte, noe jeg ikke har gjort før. Så jeg kvelte den igjen, men jeg klarte det etter andre forsøk og kom meg gjennom rundkjøringen. Den andre rundkjøringen gikk helt fint og jeg klarte meg gjennom uten å kvele den. Jeg svingte inn på et busstopp for å slippe bildene bak forbi. Kom meg ut på veien igjen.
Og der kom den, den tredje og siste rundkjøringen, og noe så pinlig! Jeg klarte å kvele den, og ikke bare en gang, men 5! Er det mulig..? Og bilene kom bak, men jeg skulle ikke gi meg. Jeg startet den, kvelte den, startet den, kvelte den, hele 5 ganger. Helt til mamma sa at nå kunne hun kjøre resten. Jeg klarte ikke en gang dra opp håndbremsen, for jeg holdt knappen inne. ?Hvorfor vil den ikke feste seg?? Haha! For en tur. Bilistene bak var heldig vis kjekke, så jeg slapp den tutinga. Jeg bøyde meg ned og gikk rundt bilen og hoppet rett inni. Noe så flaut! Jeg skal i hvert fall ikke kjøre i rundkjøring igjen med det første.
Okei, jeg må bare få ut dette en gang for alle. Jeg har lenge tenkt at det faktisk ikke er rettferdig, og har rett og slett fått nok. Nok av å få høre vitsene, lei av alle kommentarene.
Jeg vet jeg er høy, jeg ser det selv. Jeg har gått gjennom hele livet og vært høyere enn så og si alle andre i kullet mitt. Når jeg var liten lurte på hvor og hvordan jeg kunne krympe meg, fordi alle sa jeg var “for høy”. Jeg har grått mine tårer og kjempet mine kamper, jeg har blitt sint, irritert og forbanna. For ingen er for høye, eller for lave.
“Ingrid Marie, du kan ikke sitte der, du skygger for ansiktene til de bak deg.” Vi skulle ta klasse bilde på skolen, og dette var det jeg fikk høre når jeg prøvde å sette meg på bakken. Så jeg reiste meg, smilte og stilte meg bak. “Jeg vil heller være liten å søt, enn stor å stygg.” Takk, den setter jeg pris på. Jeg kan umulig være den eneste som har hørt dette før? Jeg kjente en dame, en voksen dame som forklarte høyden min på en sånn måte, at i dag skjønner jeg nesten ikke hvordan jeg kunne bry meg om det. “Hun er like høy som en skyskraper” “Der kommer skyskraperen” og “jeg trenger ikke dra til Paris for å se Eiffeltårnet, jeg bare ser på henne.” Dette er noe av det teiteste jeg har vært borti tror jeg.
Jeg ser mine “lave” venner på Facebook dele innlegg hvor det står “Derfor er det best å være lav” “10 grunner til at lave folk har et bedre liv” og slik fortsetter det. “Ugress vokser fortere enn blomster” Vet du hva? Noen blomster er så stygge at jeg vil heller være ugress.
Hvorfor skal det være greit at høye mennesker får høre hvor høye de er hele tiden. Mens om man kaller et overvektig menneske feit blir man sett på som en mobber? Høyden vår er noe vi ikke kan noe for, men er man tykk har man mulighet til å slanke seg og faktisk bli mindre. Man kan ikke gå på et treningssenter og svette av seg noen centimeter liksom. Men det er en større mulighet å gå ned en kilo i vekt, enn å krympe en centimeter.
Men vet dere hva? Jeg har mulighet til å nå øverste hylle uten å stå på tå og uten og hoppe. Jeg kan gå med designer klær jeg ikke har betalt for selv, og vise verden at høye jenter, de kan. Jeg har muligheten til å oppnå ting. Ting lave mennesker må kjempe enda hardere for å klare.
Høye folk er like vakre som lave folk. Tykke folk er like vakre som tynne folk. Vi kommer alltid til å være forskjellige hele gjengen, slik har det alltid vært og det kommer nok alltid til å være slik. Alle er perfekte på sin egen måte.
Nå håper jeg du tenker deg om to ganger før du slenger med leppa igjen.
Yes, høstferien er faktisk over for i år. Og i morgen er det back on track, da sitter jeg på stolen min i klasserommet og er klar for to timer engelsk, resten av dagen er heldigvis bare media. Alarmene står på 0550, 0600, 0605, 0610 og 0634. Det er sikkert 0634 alarmen jeg står opp til, for jeg har klart å sovet til mellom 10 og 11 hverdag de siste dagene. Jeg var så flink hele ferien og våknet klokken 09 eller før. Men så ødela jeg alt. Jaja, jeg skal nå få til å komme meg ut av sengen og huset i tide i morgen, slik at jeg rekker bussen. SeeU babyys og lykke til i morgen alle som skal tilbake på skolen og på jobb ♥
Ukens høydepunkt: Alt har vært et stort høydepunkt denne uken. Jeg har kunne sovet så lenge jeg ville, være våken så lenge jeg klarte, spist det jeg har hatt lyst på og rett og slett dratt fridagene helt ut.
Ukens motivasjon: Ja si det. Denne uken har jeg vell egentlig vært det jeg har brukt som motivasjon de siste ukene jeg har gått på skolen. Men jeg må vell si at det at det har vært høstferie og at jeg slipper å vente mer på den har vært min store motivasjon. Men jeg har bestemt meg for og blogge mer nesteuke, og satse enda litt mer på bloggen.
Ukens sang: Drag me down -One Direction, Yes, den kom på når jeg var ferdig i dusjen her om dagen, og det hørtes ikke ut som en 1D låt, men jeg likte den.
Ukens kjiping: Jeg regnet ut hvor lenge det er til jule ferien og det er over 9 uker til! Hvordan skal jeg klare å vente så lenge på ferie liksom. Haha, så ille blir det nok ikke, men den kunne godt være litt nærmere.
Ukens beste bilde:
Ukens tanke: Jeg kan faktisk klare hva jeg vil. Om jeg vil kan jeg. Om jeg prøver får jeg det til, og om ikke på første forsøk, så kanskje på det andre eller tredje. Verden er faktisk full av muligheter og om man bare prøver så er det mulig og oppnå noe stort!
Ukens latter: Kjersti Sofie kom hjem fra klassetur i dag med noen rimelig bra historier og mystorier på snap fra Danskebåten. Blant annet to fulle damer som dreit deg litt ut på dansegulvet. Haha!
Heihei! I løpet av høstferien har jeg sett mer på film enn jeg har gjort gjennom hele 2015 tilsammen tror jeg. Jeg har sett opp til flere filmer hver dag, og om jeg ikke har sett film har Youtube blitt flittig brukt. Når man sitter å ser og blar gjennom alt som er, kan man være så heldig at det kommer opp noe som er spennende og vakkert. De to videoene under er det en kanadisk mann som heter Matti Haapoja som har laget, og jeg kjenner reiselysten boble inni meg når jeg ser dem!
Den aller siste ordentlige ferie dagen er her. Og vi har bare helgen igjen. Jeg benyttet starten på dagen til å lage meg en litt annderledes frokost enn det jeg vanligvis spiser. Vanilje yogurt, eple og jordbær i et glass og Oboy♥ I dag har jeg tenkt til å være best i verden og lage middag til mamma og pappa når di kommer hjem. Rett og slett fordi jeg har lyst på hamburger med ost på. Men nå slipper de hvert fall og stresse med dette når jeg kommer hjem.
Det er allerede Torsdag, og over halvparten av ferien er allerede gått. I går var jeg en tur innom tannpleieren på min årlige sjekk. Så fikk jeg kjøre til byen med mamma ved min side for å ta blodprøver på sykehuset. Vi kjøpte papp plakater og kjørte over broa og henta fine Eirik. Vi turan hjem og lagde makaroni og ost♥ Så gikk vi å satt barnevakt. I dag startet dagen litt senere enn planlagt, jeg sov helt til 11 noe jeg ikke har gjort på lenge. Vanligvis våkner jeg 9 av meg selv. Men ikke i dag nei. Eirik lagde frokost til meg som han kom med på sengen, snillingen min! Vi så Paper Towns, som var en utrolig god film. Og nå sitter vi å jobber med hvert vårt. Jeg blogger og han spiller gitar. Jeg er helt imponert over fingerarbeidet hans! WOW♥
Nå sitter jeg med hendene på Macen og føttene under meg i sofaen og hviler musklene i kroppen. Jeg og mamma tok oss en liten times kjøre tur i dag. Hjemme fra og til bømlafjordstunellen og tilbake. Med meg bak rattet! I for det meste 60, men også 80, når fartsgrensen sa det, kilometer i timen rånet jeg avgårde med to hender på rattet og begge øynene på veien. “Ikke så nærme kanten” “Ikke så nærme kanten” “Men heller ikke over midt streken.” Jeg gleder meg til jeg faktisk kan kjøre og bare kan slippe å kjøre innom busslommer for å slippe biler forbi. Jeg kveler ikke lenger bilen når jeg skal starte, så på den lille tiden jeg har kjørt nå. Om bare 9 måneder er forhåpentlig vis lappen i boks.
Ukens høydepunkt: Thomas Dybdahl konserten var Pretty Bra! Jeg har ikke hørt noe særlig på han før, men Eirik liker han, og ville ha meg med, og siden han var med meg på Cody Simpson konserten i Bergen skylte jeg han en. Men jeg ente opp med og faktisk like det! Vi satt helt fremme og så alt, hørte alt og fikk med oss alt. Jeg fikk vondt i alle ledd i kroppen etter en god times sitting, men det gikk.
Ukens motivasjon: Når jeg var ferdig på skolen denne uken fikk jeg en hel uke med frii! Det og levere logo-prosjektet på Torsdag og rapporten på Fredag var en super god følelse. Når man leverer noe man virkelig har slitt for å lage, da er det ekstra godt å ha ferie etterpå!
Ukens sang: I am me av Willow Smith
Ukens kjiping: Vi trodde konserten på Lørdag startet 2000, for det var det som sto på billettene. Men det var altså da dørene åpnet. Vi var ikke de eneste som hadde misforstått da, så folk som trodde de kom rett til konserten kom 1 og en halv time før. Jaja, konserten var hvert fall veldig bra!
Ukens beste bilde:
Ukens tanke: Skal jeg gå 3. Klasse eller skal jeg si meg fornøyd med mine 2 år på videregående til sommeren å gå ut i lære? Dette er faktisk et av mine vanskeligste dilemmaer noen gang. For om jeg går ut i lære og angrer vet jeg ikke om jeg er i stand til å orge å gå tilbake på skolebenken. Men starter jeg på tredje året vet jeg ikke om jeg er i stand til å fullføre det, for jeg er skole lei til 1000. Jeg tror nok jeg ender opp med å fullføre tredje klasse også, men det er mye som må tenkes gjennom. Og heldigvis har jeg et par måneder på meg enda!