Make a change!

God dag!



Til nå i dag har jeg gått i en rosa jogge-buke, tøfler og Marius genseren min. Søndag er en skikkelig daffe dag. Men! Jeg bestemte meg for å ta på meg noe litt mer finslige klær som mormor ville sakt. Fikse hårde litt, eller vertfall fikse hestehalen. Vi her hjemme sendte flere boss-sekker med klær til fattige mennesker i går. Det føles så godt å vite at nå har vi gjort flere mennesker litt ekstra glad! Også er det ekstra spennende å se hva som skjuler seg på bunn av klesskapet.



For rundt to år siden hang jeg mange øyne på døra mi, fordi jeg syntes det var så fint. Jeg trodde jeg hadde brukt lim på alle, helt til jeg fant ut i dag at jeg skulle ta dem av og det begynt å lukte neglelakk. Haha, på to av øynene hadde jeg brukt neglelag for å feste dem på døren, sikkert fordi jeg var tom for lim. Egentlig så var det ganske smart, viss du ser bort i fra merkene som er der den dag i dag, men det er merker etter limen også. Egentlig så gjør det meg ingenting, for nå kan jeg henge bilder over der uten å være redd for at den skole limen skal gi merker. Rommet mitt er ny oppusset, og jeg er super fornøyd!

 Husk spørsmålsrunden!

Spørsmålsrunde!

Heihei!

Jeg tenkte jeg skulle ha en spørsmålsrunde. Så nå må dere spørre mye, sånn at jeg har noe å svare på. Jeg svarer på spørsmålene i løpet av neste uke, å det kommer muligens en video hvor jeg svarer.

Akkurat nå er jeg i familieselskap til min kjære lillesøster, Kjersti Sofie, sammen med resten av familien og noen venner fra utsiden. Vi har spist taco, kaker og godteri. Dette har jeg gjort på i dag, haha!

 

  IM– Noe du lurer på?

  IM– Hva har du gjort i dag?

 

Dette er meg #2

God Lørdag alle sammen! Nå kommer del 2 av Dette er meg, bedre sent en aldri!

 

Etter at jeg begynte i 8. Klasse fant jeg ut at det ikke var så mye å grue seg til som jeg hadde gjort. Det var ikke så mye mer lekser og det vi lærte var heller ikke så mye vanskeligere. Selvfølgelig stilte lærerne høyere krav til oss. Men ikke så høye med en gang, det bygget seg liksom litt opp. Jeg husker jeg fikk skryt i matten, da var jeg så stolt å kry, jeg gikk hjem å sendte melding til mormor, for hun var ikke hjemme. ?Jeg fikk skryt av læreren i matte! Han sa jeg var god!?  Jeg kan huske det enda. Jeg møtte så mange fantastiske mennesker det året her på skolen, vi holdt sammen helt til 10. Klasse, og fortsatt snakker vi sammen.  Jeg reiste på tt å ble kjent med mange kjekke mennesker. Her startet jeg min reise som konfirmant.

I 9. Klasse ble den ungdomskolen jeg gikk på (Sveio) slått sammen med den andre ungdomskolen (Førde). Så nå var/er det bare en ungsomskole i Sveio.  Vi hadde mat og helse dette året, som er ett avgangs fag, jeg fikk 5 bare for å skryte litt. Jeg var MOT elev, å fikk være med og ta imot de nye elevene som skulle begynne i 8. Klasse når jeg skulle opp i 10. Klasse. Dette var stas! Ikke alle får være mot representant.

Jeg var i Syden, Gran Canaria. Å ble faktisk litt brun. Jeg bestilte mat på spansk, uno pizza con.. mais, skinke og ost. Det var bedre der nede, for da hadde jeg pugget hva det var før jeg reiste ned så jeg kunne det!  Jeg konfirmerte meg, men før dette var det mye jeg måtte lære og få med meg, så det var litt kirke besøk å litt møter med presten før jeg endelig fikk ?gå inn i de voksenes rekker?. Haha, jeg synes det er litt morsomt at på en dag skal man liksom bare plutselig skjerpe seg å bli en nye og eldre person av seg selv, jeg gjorde vertfall ikke det. Jeg trives som den jeg er og har ikke noe hastverk med å vokse opp.

Sommeren fra 9.klasse til 10.klasse skjedde det mye. Først reiste jeg til Island sammen med en herlig gjeng, jeg kjente ingen av dem fra før av, når jeg kom hjem hadde jeg masse nye venner på Facebook. Jeg var i Sarpsborg å besøkte litt av den gode familien min der borte. Og jeg var i Danmark og Tyskland. Etter at denne sommeren av over var jeg skikkelig klar for å begynne i 10. Klasse. Men jeg ble syk og var hjemme i nesten en måned før jeg kom meg tilbake på skolen. Jeg hadde fått kyssesyken og den har ødelagt mye for meg i etter tid. Men den klarte ikke knekke meg helt! Jeg kom meg tilbake på skolen å tok igjen mesteparten av det de andre hadde lært, de eneste jeg måtte gjøre var å jobbe litt ekstra hardt på skolen å litt ekstra lenge hjemme med leksene.

Jeg gikk kom opp i både matte og spansk på eksamen. Jeg jobba så utrolig hardt for å vertfall holde karakterene mine oppe i begge fagene, og det klarte jeg, jeg fikk det samme på begge deler som jeg lå på fra før av! Mens jeg holdt på å øve til matte eksamen klarte jeg og forstue foten min, ups.. Jeg hoppa fra en stein, men til mitt forsvar, så var det en ganske høy stein.

Jeg ble ferdig med grunnskolen. Jeg la bak med 10 år med hardt arbeid, svette og tårer. Jeg var så stolt når jeg fikk karakter arket mitt å så alle karakterene mine, det var til og med flere 6?ere på arket!


Det var fint vær under eksamenstiden, så inne satt jeg i hvertfall ikke!

Sommeren 2014:

Jeg ble 16 år. Jeg fikk min første ordentlige sommerjobb. Jeg kjøpte ny mobil. Øvelseskjørte for første gang. Jeg traff mange fantastiske mennesker. Jeg var i Gjøvik, på TT14. Jeg ble brun, å litt rød, men det ble brunt etter på! Jeg lærte mye nytt denne sommeren, som for eksempel; hvordan plukke bringebær kjapt? Jeg kom inn på Medier og Kommunikasjon på videregående. Dette var 1. Valget mitt, jeg ble så glad!

Forventningene mine til videregående var skyhøye. Jeg gledet meg sånn til og få litt firere tøyler. Slippe å sitte inne i klasserommet å jobbe hele dagen. Og det å få begynne på media, jeg har hatt lyst til å jobbe innenfor media så lenge jeg kan husken, fra jeg var liten har jeg alltid likt å stå både foran og bak kameraet. I slutten av August lagde jeg meg blogg, slik at jeg hadde ett sted jeg kunne legge ut det jeg jobbet med på skolen, men fant fort ut at det var moro å blogget og bestemte meg derfor for å dele litt mer om meg selv også.

Jeg har mye energi, selv når jeg er trøtt. Av og til er dette en ulempe, men visst jeg vet jeg må sitte mye stille å ikke si så mye en hel dag tar jeg bare en vitaminbjørn istedenfor to. Jeg ler høyt, veldig høyt. Jeg synes mine egne vitser er morsomme, så jeg ler av dem. Men da er jeg i hvert fall  sikker på at noen ler!

Jeg spiller i Sveio skolekorps sammen med verdens herligste gjeng!

     IM—-Noe mer du lurer på?

Intervju

 

Jeg ble intervjuet av en jente som heter Live her om dagen, her er resultatet.

Oppdrag 4: Intervju en blogger

Ingrid Marie Helland er en 16 år gammel jente fra Sveio, utenfor Haugesund. Bloggen hennes http://ingridmariie.blogg.no/ har 2155 leser daglig og handler om henne selv og ting hun gjør på skolen/fritiden. På fritiden spiller hun kornett i korps og blogger. Nå skal vi få vite litt mer om bloggen hennes og hvordan det er på bloggen og utenfor.

ingrid marie, medie og informasjon

 

(Ingrid Marie med hennes kornett)

Når startet du å blogge og hvorfor?

-Jeg startet å blogge 31. August i år. Jeg starta ikke å blogg skikkelig før for 5 dager siden, før var det bare noen innlegg i uken svarer Ingrid Marie.

 

Er dette den eneste bloggen du har hatt og hvis ja, hvorfor endret du til denne?

-Dette er den eneste bloggen jeg har hatt.

 

Hvordan kom du frem til bloggnavnet ditt?

-Jeg prøvde først med bare ingridmarie.blogg.no, men den var allerede
brukt så jeg satt å tenkte litt på hva jeg skulle velge, så ente jeg opp
med det jeg har nå.

 

Hvordan er det å være blogger og ha så mange lesere?

-Det er utrolig moro! Hadde jeg ikke hatt så mange lesere hadde jeg ikke blogget så mye. Det er moro når folk kjenner meg igjen på skolen på grunn av bloggen min, jeg kan høre folk si «det er hun med bloggen» svarer en fornøyd Ingrid Marie.

 

Hvordan får du alle leserne?

-Jeg har egentlig null peiling, jeg har delt innleggene mine, og har noen venner som gjør det samme, så bare dukker de opp ut av ingenting.

 

Tar det mye tid av hverdagen din?

-Nei, jeg starter på ett innlegg når jeg har tid å fortsetter om jeg ikke blir ferdig, jeg bruker vell rundt en time på hvert innlegg.

 

Hva er negativt og hva er positivt med å blogge?

-Det negative er vell at det er vanskelig å komme på hva jeg skal blogge om. Ellers er alt positivt.

 

Vil du si at det er en ?jobb? å blogge?

-Nei, ikke for meg hvertfall. Men for de som blir sponsett og som tjener penger på det er det jo en jobb.

 

Hva handler bloggen din om?

-Bloggen min handler vell egentlig om meg. Jeg blogger om skolen for det meste, hva vi gjør der og sånt, jeg har delt ett «leser innlegg» som jeg skrev i norsk timen, det var dette som gjorde at jeg fikk lesere.

 

Vil du si at bloggen din er en typisk blogg? eks.rosablogger, inspirasjonblogg, fitnessblogg o.l

-Jeg har lovet meg selv og ikke bli noe rosablogger, jeg holder meg litt nede på bakken å blogger når jeg føler for det. Selv er jeg ikke så opptatt av å trene eller hvor mye kalorier jeg får meg i løpet av en dag, jeg bare spiser. Jeg er en lillablogger svarer Ingrid Marie mens hun ler.

 

Blir du ofte gjenkjent på gaten pågrunn av bloggen? Og synes du det er hyggelig eller slitsomt?

-Jeg har ikke gått i byen siden bloggen min ble kjent, jeg ser ikke på meg selv som toppblogger, ikke enda, men jeg ser jo at folk på skolen kjenner meg igjen, det er stas!

 

Hva er det gøyeste med bloggen?

-At det er så mange som deler, leser å kommentere innleggene mine. Det gjør at jeg får lyst til å blogge enda mere.

“Hvem bryr seg?”

 Heisann!


I går kveld på tv2 gikk et nytt program som heter “hvem bryr seg?“.  Dette er ett “skjult kamera” program, som viser hvor lite vi nordmenn bryr oss om hva som skjer rundt oss. Det går over flere episoder, og i den episoden som ble sendt i går var det tre tilfeller hvor veldig få mennesker brydde seg. Norge er et så godt land, vi har mye penger, mange av oss har jobb, gratis skole og helsevesen, men når noen av oss trenger hjelp, hvor mange kan man regne med stiller opp?  Jeg tar utgangspunkt i de tre tingene de tok med i går.

-Du står i butikken og skal betale, framfor deg står en liten gutt sammen med moren sin, når de skal betale har ikke moren nok penger til å betale for alt, og bestemmer derfor at de skal ta tilbake noe av det som gutten ville ha. Hva skal du gjøre da? De fleste ville nok bare stått å sett på, men er dette ok? Selvfølgelig, jeg ser jo den at det er vanskelig å si at du kan betale, men om du hadde vært den gutten, hadde ikke du blitt glad om noen hadde gjort det? Det var mulig å se at de vurderte det. At de ville gripe inn, men våger ikke i respekt til moren.

-Men hva om en person som ligger nede? Er det greit og bare gå forbi, eller skal man stoppe å spørre om de trenger hjelp? Få med deg noen andre om du er redd, spør noen av de andre menneskene som går forbi om de kan hjelpe deg, sammen er vi sterke! Det er greit å være redd, alle er det engang i blant, men om det var du som lå der å hadde falt om, hadde du ikke satt pris på om noen kom bort til deg å spurte om du trengte hjelp? Det vet vertfall jeg at jeg hadde satt pris på.

-Og den verste delen, der måtte jeg tørke en tåre. Jeg fikk helt vondt inni meg når jeg så det, og jeg visste det var skuespill. Det sto fire jenter i en ring, hvor tre av dem mobbet den fjerde. Folk så hva som skjedde, men turte ikke å gripe inn.  Voksene mennesker gikk forbi. De bare så på hva som skjedde å hørte hva de sa. Jeg hadde angret sånn om jeg hadde vært en av de som gikk forbi.

“Mennesker er konfliktsky” Noe som vil si at vi ikke vil oppsøke eller starte krangler uten at vi må.

I dette programmet her er det bare skuespillere, heldigvis! Men slike ting som dette skjer hele tiden. Det er bare det at folk er flinke til å skjule det. Mobbeoffer er gode på å late som om ingenting skjer og at alt er bra. Og mobberne er enda bedre på å late som om at de er snille med alle, og at de er skikkelig gode venner med de som blir mobbet. Vi må lære oss å se når ting er galt, og ta tak i det! Ikke bare la det ligge og håpe at det fikser seg av seg selv.

 

Vis at du bryr deg!

 

Noen bilder måtte dere få.

—–:)

Tjuefjorten

Heihei!

I dag hadde vi besøk av en mann på skolen, denne mannen heter Bernhard Østebø. Han jobber med ett prosjekt som skal vise forskjeller mellom mennesker i Haugesund. Han filmer hvert enkelt menneske og lar dem fortelle deres historie, fordi han mener at mennesker fortjener å bli hørt samme hvor mye de eier eller hvordan de ser ut, hva de har gjort i fortiden og hvilke planer de har for fremtiden.

Hver av filmene varer i 5-8 minutter. Han snakker med folk i forskjellige situasjoner, alt fra gamle menn til unge kvinner, mennesker i fengsel og mennesker på asylmottak, rike og fattige mennesker. Dette er første gang han jobber med ett slikt prosjekt. Han har ikke jobbet så mye med film før, men det er ikke det som er det viktigeste i dette prosjektet.

Han startet i starten av 2014 med å planlegge hva han ville gjøre og hvordan han ville ha det. Planene er å ha 18-20 filmer og han er nå på film nummer 10.

Han fortalte litt om hva han ville få ut av dette prosjektet og vi fikk se klipp fra 4 av filmene han har jobbet med til nå. Det vi fikk se var veldig bra. Jeg personlig synes filmene var veldig fine og god å se på. Jeg ble glad inni meg av å høre på hva de hadde å si. Det er veldig smart og unikt å komme på noe slikt, ikke alle klarer å se at andre har et annet syn på forskjellige saker enn det du har. Men nå får han frem hvordan folk har det å vi som er på utsiden får se hvordan det er å være på innsiden.

For å se hva han har jobbet med så kan du gå inn på nettsiden hans, som er TJUEFJORTEN.NO

Forøyeblikket kan ikke filmene deles på sosiale medier, men fra neste uke en gang vil det være mulig.

 


 


Dette er meg #1

Hallo!

 

Jeg heter Ingrid Marie, ble født på Haugesundsykehus 5. Juli 1998. Jeg brukte ikke tutt, men hadde en kosefille jeg ikke kvittet meg med før jeg var veldig gammel.Jeg har bodd i Sveio siden jeg var baby, og stortrives her. Gikk i Bråtveit natur og kultur barnehage, så som liten var jeg mye ute å lekte og gikk mye på tur.

Når jeg var 2 år ble jeg storesøster til verdens herligeste jente, så stolt som jeg var da hadde jeg aldri vert før. Kjersti Sofie skulle denne jenta hete. Hun er en av mine bestevenner, mitt reisefølge samme hvor jeg reiser og min største konkurrent.

Jeg starta i 1. Klasse på Lid skole, noe jeg synes var kjempe stas, nå skulle jeg lære meg å lese natta historier for meg selv. Sveio Skolekorps hadde konsert etter at jeg hadde gått et halvt år i 1. Klasse, da bestemte jeg meg for at dette vil jeg drive med. Så jeg skrev meg opp på lista, og høsten 2005, i 2. Klasse starta jeg på korps, jeg fikk spille althorn.  Jeg synes det var kjempe stas å vise frem til alle hva jeg kunne og hva jeg hadde lært så om noen spurte meg om jeg ville spille på skoleavslutninger eller andre arrangementer sa jeg ja med en gang.

Den 23. August 2006 i 3. Klasse, når jeg var 8 år våkna jeg til at mamma og pappa var borte, mormor hadde tatt plassen deres i sengen. Mamma var på sykehuset, og pappa var med. Jeg skulle bli storesøster igjen. Om det ble en jente eller en gutt det visste jeg ikke. Men rett før klokken 10, kom mormor ned til meg på skolen å fortalte meg at jeg hadde fått en lillebror. Arne Martin skulle denne gutten hete.

Jeg fikk somregel alt rett på prøvene jeg hadde på barneskolen. Gjorde alle leksene mine å fulgte godt med på skolen.  Det gjør jeg vell egentlig enda, jeg får ikke alt rett på prøvene, men jeg gjør så godt jeg kan så det får duge! Jeg grua meg egentlig veldig til å begynne på ungdomskolen, jeg trodde det skulle bli så mye mer lekser og at jeg skulle gjøre det skikkelig dårlig, men sånn ble det ikke.  

Mine herligste, et bilde fra 2011, da hadde jeg streng, Gud hvor flott!

 

  Del#2 Kommer i morgen.

Media kos!

Heihei allesammen!

 

Nå er jeg på skolen. Onsdag, den midterste dagen i uken, bare 2 og en halv dag igjen til helgen! Vi har medie fag, eller PTF. Vi jobber med prosjektene våre, og nå har vi vert i fotostudioet å tatt litt bilder.

Egentlig, så skulle vi ta bilder hvor jeg brukte kornetten, men vi tok litt kose bilder også. 🙂

  -Aleksander “Dette er tunkt jeg klarer ikke mer, ta det bildet!”

 

Det er Pernille som har tatt bildene, bare sånn hvis dere lurte.

Du finner meg på nettet

HeiHeiii!

 

Jeg tenkte kanskje jeg skulle fortelle dere at jeg er aktiv på andre sosiale medier også, ikke bare blogge.

Facebook – Dette er en side jeg har laget i skolesammenheng, jeg skal bruke denne til og vise hva jeg lager i en oppgave som vi skal jobbe med i 2 uker til. Vi fikk 5 oppgaver vi kunne velge mellom, og jeg valgte oppgave 1, som var og få en artist til å bli kjendis. Jeg kommer også til å dele litt av dette på bloggen, så dere får se uansett. Men, jeg hadde ikke hatt noe imot om dere hadde gått inn å likt den siden der også!

Instagram: ingridmarie098 – Der er jeg mye innom å deler mye.

Jeg har ikke twitter, for jeg synes det er så mye som skjer der, det tar så lang tid å sette seg inn i det som skjer der.

[email protected] -Mailen min om det skule vært noe 🙂

__________________________________________________________________________________________________________________________________________

Jeg fikk spørsmål om jeg kunne skrive litt om denne nettside her idag. Jeg måtte jo skjekke det ut, så jeg trykekt på linken og ble skikkelig shoppingsyk når jeg fikk se hva de hadde. På startsiden velger du om du skal shoppe som mann eller dame, når du har trykket på hva du er eller hva du skal shoppe som kommer det enten dame klær eller manne klær. Siden ser bra ut og har mye bra å tilby, TA EN TITT!

–:)

Sånn, nå vet dere det

Hallo allesammen!

 

For bare tre dager siden hadde jeg så lite lesere på bloggen at jeg ikke orket å sette meg ned og blogge skikkelig, det kom kanskje ett innlegg hvor jeg skrev hva jeg hadde gjort på den dagen, sånn barneskole innlegg. På søndag, delte jeg ett litt ordentlig innlegg “Drømmebyen Haugesund” jeg har fått så mye positive tilbakemeldinger på det innlegget at det er helt sykt! Jeg blir så glad av det. Det var en norsk oppgave vi fikk, som vi enda ikke har fått karakter på, men nå kan egentlig karakteren bli hva den vil, jeg vet at andre mennesker liker den.

Jeg fikk kommentarer på skrivefeil, det må jeg bare beklage. Jeg har mest sannsynlig  lese og skrivevansker, noe jeg selv synes er veldig tungt for det er ikke noe jeg kan noe for. Jeg leser gjennom innleggene mine flere ganger før jeg deler dem for å fjerne skrivefeilene, jeg blir selv irritert når jeg leser blogger med mye skrivefeil, derfor prøver jeg og unngå dette. Jeg skal i gang med noen tester på skolen som vil gi meg svar på om jeg har dysleksi eller ikke.

Jeg har ikke noe i mot andre mennesker som har det, jeg synes de som sliter med lesing å skriving er de kuleste av alle! Selvfølgelig, de som ikke sliter er kule de også, og jeg kan ærlig si at jeg av og til misunner dem. Det å kunne si ja til og lese høyt i klassen uten og grue seg, uten og bli klam i hendene eller rødme. Ikke alle med lese å skrive vansker er sånn som meg , men jeg er sånn. Får jeg spørsmålet om å lese høyt i timen klarer jeg det ikke fordi jeg blir så nervøs.

Så nå vet dere hvorfor det er så mye skrivefeil.  

 

— 🙂