Gu hvor lite av den lykkelige, glade og livlige meg jeg har vist her i det siste. Men dessverre er den meg gravd ned i magen min under alt annet dritt som har kommet å lagt deg oppå. Livet har virkelig gitt meg litt av hvert å bite i om dagen. Jeg gikk fra å være et av de lykkeligste menneskene i verden til og bli en miserabel, trist, gråtende ingenting. Det er liksom det ene oppå det andre, og jeg vet snart ikke hvordan jeg skal takle alt lengre.
I dag har jeg grått i flere timer, hulk grått. Ekte krokodille tårer som man ville kaldt det for i barnehagen. Livet har virkelig slått meg i magen, ansiktet og delja meg ned i bakken, ikke bare en men to ganger. På bare tre uker. Det sies at Gud ikke gir deg mer enn du klarer å takle, men nå får det vel være nok o store fader, er du ikke enig? Jeg vet jeg er sterk psykisk, det har jeg alltid vært. Alltid stått på mine egne ben og hjulpet meg selv gjennom dritten alene. Men når dritten blir til kuruke og kuruken blir til dasstank, da er det på tide å be om hjelp. Men her er jeg redd broa vil falle sammen.
Hva gjør man egentlig når man er så redd for å miste noen, også mister man dem. Også blir man igjen redd for å miste noen. Men denne gangen en helt annen person på en helt annen måte? En måte som er like vond, men samtidig mye verre. Livet ass. Skulle til tider ønske det kom med en plan.
1998 – født
2014 – du får kjæreste
2018 – han dumper deg, og mer dritt kommer bare vent
2109 – du dør
Det hadde akkurat i dag passa meg fantastisk bra. Hadde du spurt meg for fire uker siden ville jeg bare tatt livet som det kom. Men nå, når livet virkelig er kommet hadde jeg satt pris på litt forvarsler på alt, litt tid til å forberede meg før stormen.
Men man vil aldri få noen bruksanvisning på livet, og man vil heller aldri kunne gi sin livserfaring videre. Fordi man vil aldri være i stand til å beskrive følelser som svik, sinne, savn, glede, forelskelse og lykke til noen som ikke har opplevd det. Samme hvor mange ord man legger i det, samme hvor mange videoer og bilder man viser. Livet må oppleves, på godt og vondt. Jeg kjenner det langt inne i hjertet mitt når jeg tenker på at mine fremtidige barn kanskje må gå gjennom det jeg går gjennom nå i fremtiden. Jeg unner ingen så mye vondt, tårer og uvisshet. Kunne ikke verden bare vært full av rosa skyer og sjokolade?
Wow, så tøff og sterk du er som deler!! Ønsker deg virkelig alt godt <3 Livet gpr opp og ned, noe som dessverre kan være litt utfordrende.. klem!
Victoria Larsen: <33
Takk for at du skriver om akkurat dette, akkurat når det pågår. Det er noe med å se det, og ikke bare mennesker som forteller historier om hvordan de kom ut på topp. Vit at jeg føler med deg og vit at selv om det ikke føles sånn, kommer du til å finne så masse glede, bare ta alt i ditt tempo. Akkurat nå er det lov å være egoistisk <3
Så utrolig bra du skriver og setter ord på følelsene.. Håper du har det bra, Ingrid <3