I dag var jeg tidlig ferdig med bærplukkingen, og fikk plutselig så god tid til å gjør alt annet. Klokken 1130 kom mamma og hentet oss og vi var plutselig hjemme, tre og en halv timer før vi pleier å være der, og klokken 14 var bildene til dagens blogg innlegg ferdig tatt. Det var litt merkelig å se på klokken når den var hall tre og innse at vi faktisk allerede var hjemme, jeg slapp liksom og tenke ?om bare 30 minutter er jeg ferdig.? For all del, det er ikke noe galt å plukke bærene, men all jobb blir slitsom etter en 7 timer lang dag. Nå har Eirik gått på bussen for å øve med noen folk fra klassen hans som han skal spille med første skoledag, på noe show. Jeg sitter igjen her og skal om en liten stund sykle ut til sentrum får å gå på møte og snakka om noe jeg ikke skal dele med dere enda;-)
Men jeg kan si så mye som det at for meg er dette super spennende! Jeg skal spørre Eirik om ikke vi han ha en ?Netflix and spa night? når han kommer tilbake, for jeg fant noen ansiktsmasker som jeg faktisk kjøpte i London i Mars, som jeg har tenkt til å får brukt opp. Jeg kjenner jeg trenger en avslapnings kveld hvor jeg kan få pleie meg selv litt. Jeg var på shopping sammen med Eirik sist Tirsdag, det var salg som det holdt. Jeg handler bare på salg, om det ikke er noe jeg har veldig lyst på. Så jeg fikk shoppet mitt, og var godt fornøyd når jeg kom hjem og hang opp det jeg hadde kjøpt.
Nå sitter jeg med min hvite topp og en intilsittende svart skjørt på og er klar til å servere i barnedåp. Jeg og Eirik våkner klokken 9 i dag, slik at vi hadde tid til å spise en ordentlig frokost før han skulle gå, og det rakk vi.
Nå er jeg tilbake etter en lang og koselig dag i klatreparken i Nedstrand. Jeg har faktisk en helt saiko høydeskrekk, egentlig. Men jeg kan til tider bare skru den av å bestemme meg for at det går fint også bare hopper jeg, på en måte. Jeg var i klatreparken i fjor også, og da fikk jeg virkelig pushet grenser. Så i dag holdt jeg meg til det jeg selv visste jeg klarte. Jeg koste meg faktisk så mye i dag, at jeg har valgt og fordele bildene på to innlegg. Så dette er på en måte en Del 1. Så vi startet dagen rett før 8, kledde oss og spiste frokost. Vi kjørte i samme bil til klatreparken kom frem, hentet armbånd, fulgte med på forhånds informasjonen også gikk vi og begynte og klatre selv. Jeg kjente det skikkelig godt i magen når jeg klatret opp den første stigen og innså at all den kulheten jeg hadde bygget opp ovenfor høyder, bare forsvant. Pulsen steg og jeg pustet tyngre, men etter en liten stund der oppe gikk det faktisk litt bedre. Vi tok 2 løyper før vi spiste mat, og da grillet vi faktisk, spiste ordentlig grill-pølse. Og litt sjokolade, gullvafler, chips, druer og eple. Etter at vi hadde spist hoppet vi opp og løp for å klatre igjen. Og kameraet knipset konstant.
Nå skal jeg til klatreparken sammen med, mamma, Arne Matrin, Eirik og en vennefamilie. Jeg kjenner det skal bli godt med et lite adrenalinkikk i dag. Nå sitter vi å spiser frokost og er snart klar for og sette oss i bilen og råne avgårde inn til Nedstrand. Jeg har egentlig høydeskrekk, men er så sta at jeg skal klare å klatre fordeom. I’m readyyyyy!
Jeg har tidligere vist dere litt av min kjærlighet for photo booth. Grunnen til at jeg elsker dette så mye, det vet jeg ikke, men slik er det bare, hi-hi. Etter og ha suttet super lenge forran macen og bare tatt bilder, sletter jeg faktisk mappen som heter Photo Booth, litt trist, men slik er livet med lite plass på macen. Haha, jeg skrudde faktisk macen av for første gang på flere måneder i starten av sommeren og jeg gikk plutselig fra og ha “start disken er nesten full” til og ha 28GB ledig. Ahh! Men jeg har enda ikke lært, for jeg skrur ikke av macen med mindre den er tom for strøm. Hvorfor vet jeg ikke, men det har bare blitt slik. Men jeg vet jeg må bli flinkere på det. Her er mine kjære Photo Booth bilder som ble sist tatt.
I dag har mine kjære foreldre, mamma og pappa vært gift i hele 27 år! Det er 10 år lenger enn det jeg har levd, dere kan jo tro jeg syntes det var kunt når jeg var liten og trodde mamma og pappa visste jeg skulle blir født 5. juli 1998, så derfor giftet de seg 6. August 1988, he-he. Jeg vil bare benytte anledningen til å si hvor glad jeg er i dere, og hvor glad jeg er for at dere er de dere er♥ Bryllupsmiddagen fikk dere i går, laget av meg. Pappas gave er allerede gitt, og din Mamma, den kommer! Jeg håper dere har kost dere masse i dag, og at dere fremdels er glad for at dere fikk ikke bare en, men tre små søte, vakre, fine grisunger til bingen deres. Vi er hvert fall veldig glad i dere♥
I dag har jeg hatt min første dag tilbake i bringebær-bakkene, sammen med Eirik. Vi hadde alarmen på 0730, men det var slettes ikke lett å komme seg ut av sengen. Og jeg skal gjøre det samme i morgen, bare uten Eirik, for han skal sove hjemme hos seg selv i kveld og ta en buss inn i morgen tidlig, hvordan jeg skal klare å komme meg ut av sengen da, det vet jeg ikke enda. Men det skal nok gå! Jeg kjenner litt på den at det skal bli tungt å måtte våknet klokken 06 hver morgen for å komme seg til bussen og på skolen. Men den klokken 06, vil nok som i fjor bli byttet ut med en alarm som ringer, 0610 og 0622 og 0630, yeah.. Jeg ender nok opp med å måtte droppe sminken og løpe til bussen i år også, haha!
I går fikk jeg ikke mindre enn to viktige telefoner. Den ene var fra sjefen på sommerjobben som ringte for å si at det ikke var så mye bær som var klar til å bli plukket, men det var noen på det ene feltet. Så jeg og Eirik kunne få komme å plukke der oppe i dag. Jeg sa ja med en gang jeg, for dette har jeg ventet så lenge på. Jeg kjente jeg fikk et lite lykkerus, jeg elsker og tjene penger, og har vært litt redd for at jeg ikke skulle fått gjort det denne sommeren, selv om jeg faktisk har det. Jeg ringte Eirik og spurte om det passet for han, og det gjorde det, heldigvis! Så når han var satt seg på bussen på inn hit, fant jeg frem glass og begynte å gå mot han. Nå skulle vi plukke blåbær! Når vi hadde gått på hverandre gikk vi i barnehagen for å se om vi fant noe. Men bildene sier sitt. Vi fant nesten ingen.. Det var ikke en gang nok til å fylle bunnen, trist. Nå sitter vi å spiser frokost(0830) og skal snart finne frem lunsj til plukkingen, for tro det eller ei, det er faktisk en litt slitsom jobb.
Den andre telefonen jeg fikk var fra min andre sjef, med en beskjed som ikke er ferdig enda. Vi skal i møte med en mann på Mandag eller Tirsdag for å snakke mer om dette, men jeg kan si så mye som at det vil bli super moro, hvert fall for meg!:-)
I dag når mamma og Kjersti Sofie var i barnehagen og vasket bestemte jeg meg for å lage hjemmelaget potetstappe. Når jeg hadde fulgt vann i gryta og lagt salt, pepper og smør i vannet. Fant jeg ingen poteter jeg kunne skrelle og legge oppi, jeg fant ut etterpå at jeg ikke hadde lett godt nok, haha! Men siden jeg ikke fant potetene når jeg trengte dem måtte jeg finne en annen utvei, og i det første skapet jeg åpnet sto det en eske med makaroni. Så jeg hev det i gryta, og kokte det opp. Jeg fant frem pølser, mais og purreløk, delte det opp og la det i steikepanna med litt smør. Jeg tok vannet utav kjelen jeg hadde makaronien oppi, helte i litt melk og helte pølsene og det. Jeg helte det over i en ill fast form og høvlet av ost på toppen, satte det i ovnen. Og gjett om det var godt! Jeg har aldri prøvd å lagd dette før, men både jeg og resten av familien likte det♥
Glansbildene som ble tatt etter min våte joggetur i går. I dag skal jeg ikke jogge, men jeg skal ut å vaske teltet fra Finland, for det kom hjem i går kvelt. Åh som det lukter! Fuktigt og ekkelt, fult av sorpe og insekter. Så neste jogge tur får bare vente til i morgen. Jeg tror nesten jeg kan leve på gårsdagens joggetur i noen dager til, men om jeg gjør det blir det nok ikke noe mer jogging denne sommeren.
