Min flinke lillebror

      Hei og god morgen!

Det er på tide å skryte litt, ikke over meg selv, men over min kjære lillebror Arne Martin. Det er han jeg drar med ut for å ta mange av bildene mine, om ikke Eirik er her. Han er faktisk super flink til alt han gjør, og han er bare 8 år! Han spille mine craft og kjører bil på ipaden sin i over 300 km i timen. Om noe ikke går som han vil er han lik meg, surmuler litt også prøver han igjen. Han gir seg aldri. Første gang jeg var med å skiftet bleie på han hadde jeg videokamera med meg, for jeg skulle filme alt som skjedde i livet mitt. Han tisset, høyt i været, og jeg lo så jeg nesten tisset på meg selv haha! Han har gått på allideret, løpt kastet ball og hoppet seg til flere medaljer, og i dag når han tok bilder for meg, kom han inn med medaljene sine og spurte om ikke vi kunne ta bilder av dem også. Joda, selvfølgelig kunne vi det. Og bilder ble det, hele ti medaljer la han på sengen og stilte opp. I 2013 og 2014 vant han og klassen hans “den store telysjakten.” Jeg kan med hånden på hjerte si, at jeg om min familie har resket flere telys enn de fleste andre familer. Vi rensket bokstavligtalt til blode rant.

       

UKEN SOM GIKK

Hellu!

Det er Tirsdag, og jeg tenkte jeg skulle ta en “uken som gikk.” Jeg har lest det på andre blogger, og synes det er litt morsomt å lese, så jeg prøver det ut selv. Mimre litt tilbake på uken som var liksom. Håper det faler i smak hos dere også.

Uken høydepunkt: Det må utentvil være Cody Simpson konserten. Jeg har gledet meg til den så utrolig lenge og endelig kom den. I tillegg var Eirik med, noe som gjorde den enda bedre. Jeg er i hvert fall suuper mega fornøyd med konserten og gleder meg allerede til neste gang han kommer til Norge. Det har også vært mange små gode øyeblikk, som når jeg klarte å løpe beep testen to ganger og fikk det bedre til andre gangen jeg løp enn når jeg løp første gang, da var jeg fornøyd dere! Og når ryggen min begynte å bli bra igjen, selv om den ikke er helt bra enda, så er den bedre enn det den var, og er på god vei til å bli like fin som før igjen:-)

Ukens motivasjon: Det må nok være det at det snart er sommer og har begynt og blitt varmere. Jeg kjenner at jeg er klar for å snart begynne å jogge litt, for kondissen min, den finnes ikke bra for øyeblikket. Jeg gleder meg skikkelig til sommeren kommer og jeg kan få gjøre det jeg vil, samme om klokken er 09 eller 22, slippe å stå opp tidlig å legge meg tidlig. Men, den joggingen ja. Beep testen fikk meg til å innse at jeg klarer mer enn jeg tror, og derfor har jeg bare funnet ut at jeg vil faktisk klare enda mer. I tillegg så kalarte jeg 6 armhevninger som og var med på å styrke motivasjonen.

Ukens kjiping:  Jeg har faktisk to kjipinger denne uken og alle er fra konserten. Noen av de jenten som snek i køen på Cody Simpson konserten. Vi sto egentlig veldig langt fremme i køen, og gjorde vell forsåvidt det når de åpnet dørene også, men uansett. Når noen kommer tidlig på en konsert må man respektere det og holde seg bak i køen om man kommer 20 minutterfør døren åpner, noen har faktisk stått der i over 2 timer. Jeg pleier egentlig å gi besked om at jeg synes det er dårlig gjort, men denne gangen bestemte jeg med for og ikke gjøre det. Og den andre er han ene som sto å pep inn billetene våre, jeg hadde en nesten udrukket fanta i hånden som han bare tok, uten og gi besked at -Sorry, men den får du ikke ha med inn. Han bare tok den. De andre jeg gikk med som også hadde brus i hendene fikk dem med seg inn. Det var bare min han tok.

Ukens beste innkjøp: Jeg har ikke kjøpt noe super kult denne uken, men jeg har kjøpt blomster frø, fordi jeg skal plante blomster, haha. Jeg har ikke komt så langt enda, men i løpet av denne uken hadde jeg tenkt, da skal jeg gjøre det.

Ukens latterkrampe: På vei til Bergen kjørte det en lastebil bak oss, en utlending som sikkert hadde dårlig tid. Først presset den bilden bar oss av veien, så den måtte svinge ned en innkjøring mot en ferjekai. Så kom den bak oss. Og vi slapp den ikke forbi, siden det ikke var noen sted vi kunne svinge inn. Så vi ble værende på veien, men den lastebilen ville forbi, og gav seg ikke for å si det slik. Jeg satt helt bak i bilen, helt bak i bagasjerommet på slike seter som man kan ta opp å ned, og jeg sverger den var 30 cm fra bilen når den var på sitt nærmeste. Jeg og Eirik snudde oss rundt og så på de, og gjett om de var sinte. Hun damen som satt i lastebilen rakk fing og så ikke blid ut. Jeg tok opp mobilen og tok bilde av nummeret på bilen deres, slik at om det skulle være noe, så hadde vi det. Så tok hun opp kameraet hun også, å tok fine bilder av meg å Eirik. De kjørte etterhvert forbi oss, og måtte stoppe senere for rødt lys, så vi havnet bak dem igjen mellom oss var det tre andre biler, så det er flere enn oss de har kjørt forbi. Vi kom alikevell før dem på ferjen, og når vi kom i land hadde noen ringt politiet, så de ble stoppet. Og sinna taggen i lastebilen rekte fing igjen når jeg snudde meg rundt for å se at det faktisk var dem. Haha, da lo jeg godt.

Ukens tanke: Hvordan skal vi klare å bekjempe fattigdom? Jeg er med i noe som heter internasjonal komite, og vi hadde vårt første møte sist Tirsdag, hvor vi snakket om hvordan vi skal samle inn penger til Uganda og andre land som faktisk trenger det. Det var en mann der fra strømøystiftelsen, som fortalte at det ikke skal mer en 8 kronert til for å hjelpe et menneske med mat, skole og meddisiner, det er ingenting i forrhold til hvor mye vi bruker hver dag. 8 kroner dere, det er alt som skal til!