Jeg gruer meg til å bli gammel. Ikke fordi jeg ikke vil bli gammel, men fordi at da har så mange av de jeg er glad forlatt meg skulle jeg til å si, de har død liksom. Ikke alle da selvfølgelig, men mange av dem. Jeg har allerede startet å miste noen av de som står meg nær, og det er så utrolig tøft i den første tiden etter. Men det går jo bedre etter hvert, alt blir bedre med tiden. Men hvert fall, det jeg kommer på at jeg gruer meg  til nå er å bli gammel. Også gruer jeg meg veldig til neste skole år, fordi det er et så viktigt år. Dette kan være det siste året jeg går på skolen og det kan være det året jeg bestemmer meg for å studere videre å bli noe som krever en lang utdannelse. Jeg bare håper at jeg kommer inn til neste år, men jeg regner egentlig med at jeg gjør der, så lenge jeg jobber for det.